dcsimg

Argalisau ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Argalisau (Ovis ammon) er ein partåa klauvdyrart i underfamilien Caprinae i oksefamilien som kjem frå fjellområde i Sentral-Asia. Han er rekna som nær truga.

 src=
Teikning av argalisau.

Argali er ein villsau som er stor og kraftig, med ei vekt oppimot 150 kg eller meir for hannar, noko mindre enn hoer. Fargen er gråbrun med lys underside. Sauen har kraftige snodde horn som kan bli opptil 190 cm lange frå rot til spiss. Begge kjønn har horn, hoa noko mindre enn hannan.

Sauen lever i flokkar på 8–10 dyr, og er svært sky. Aragalisau har eit stort utbreiingsområde, men populasjonane lever spreidd og det finst fleire ulike underartar. Klassifikasjonen av desse er ikkje heilt fastlagd, men ein opererer gjerne med ni underartar: O. a. ammon, O. a. collium, O. a. comosa, O. a. darwini, O. a. hodgsoni, O. a. karelini, O. a. nigrimontana, O. a. polii og O. a. severtzovi.

Kjelder

  • «Argalisau» (12. mars 2014), Store norske leksikon. Fri artikkel henta 29. november 2014.
  • Harris, R.B. & Reading, R. «Ovis ammon». The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Vitja 29. november 2014.

Bakgrunnsstoff

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Argalisau
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Argalisau: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Argalisau (Ovis ammon) er ein partåa klauvdyrart i underfamilien Caprinae i oksefamilien som kjem frå fjellområde i Sentral-Asia. Han er rekna som nær truga.

 src= Teikning av argalisau.

Argali er ein villsau som er stor og kraftig, med ei vekt oppimot 150 kg eller meir for hannar, noko mindre enn hoer. Fargen er gråbrun med lys underside. Sauen har kraftige snodde horn som kan bli opptil 190 cm lange frå rot til spiss. Begge kjønn har horn, hoa noko mindre enn hannan.

Sauen lever i flokkar på 8–10 dyr, og er svært sky. Aragalisau har eit stort utbreiingsområde, men populasjonane lever spreidd og det finst fleire ulike underartar. Klassifikasjonen av desse er ikkje heilt fastlagd, men ein opererer gjerne med ni underartar: O. a. ammon, O. a. collium, O. a. comosa, O. a. darwini, O. a. hodgsoni, O. a. karelini, O. a. nigrimontana, O. a. polii og O. a. severtzovi.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Argalisau ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Argalisau (Ovis ammon) eller argali (av mongolsk arghali = bukk) er den fysisk største av villsauene (i snitt) og kan bli omkring 125 cm i skulderhøyde og veie opp til 160 kg. Hornene på bukkene kan bli opp mot 120 cm og veie opp mot 20 kg. De har stor verdi. Argalisauen trives i fjellformasjoner i Sentral-Asia.

Det er beskrevet minst 16 underarter, men langt de fleste har vært tvilsomme. En nyere studie viser at alle de tidligere beskrevne underartene har samme antall kromosomer (2n=56). En annen studie hevder at det er ni underarter, men slår samtidig fast at den til nå antatt trua underarten tibetansk argali og Gansu argali, til nå regnet til hver sin underart, tilhører samme underart (O. a. hodgsoni).[1]

Referanser

  1. ^ Lichun Jiang, Gaochao Wang, Shuai Tan, Shu Gong, Min Yang, Quekun Peng, Rui Peng and Fangdong Zou. 2013. The complete mitochondrial genome sequence analysis of Tibetan argali (Ovis ammon hodgsoni): Implications of Tibetan argali and Gansu argali as the same subspecies. Gene. Volume 521, Issue 1, 25 May 2013, Pages 24–31. DOI: 10.1016/j.gene.2013.03.049. Besøkt 2014-09-21

Eksterne lenker

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Argalisau: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Argalisau (Ovis ammon) eller argali (av mongolsk arghali = bukk) er den fysisk største av villsauene (i snitt) og kan bli omkring 125 cm i skulderhøyde og veie opp til 160 kg. Hornene på bukkene kan bli opp mot 120 cm og veie opp mot 20 kg. De har stor verdi. Argalisauen trives i fjellformasjoner i Sentral-Asia.

Det er beskrevet minst 16 underarter, men langt de fleste har vært tvilsomme. En nyere studie viser at alle de tidligere beskrevne underartene har samme antall kromosomer (2n=56). En annen studie hevder at det er ni underarter, men slår samtidig fast at den til nå antatt trua underarten tibetansk argali og Gansu argali, til nå regnet til hver sin underart, tilhører samme underart (O. a. hodgsoni).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO