Lomvi (Uria aalge) er ein sjøfugl i alkefamilien. Han har svart og kvit fjørdrakt. Lomvi finst i Nord-Atlanteren og det nordlege Stillehavet.
Lomvien er 38–46 cm lang pluss føtene som stikk ut om lag 4 cm. Vengespennet er 61–73 cm og ein vaksen fugl veg kring 1 kg. Kjønna er like. Om sommaren er fuglen brunsvart på hovud, rygg, vele, oversida på vengane og undersida av svingfjørene. Undersida er kvit liksom dekkfjørene under. Nebben er lang og spiss (spissare enn hos alke) og når fuglen flyg stikk dei gråsvarte føtene ut bakom fuglen. En viss prosent (som aukar dess lengre nord ein kjem) har ein kvit ring rundt auga og ein kvit strek bakover kinna. Desse vert kalla ringvi. Om vinteren er haka og området bakom auga kvite.
Ved koloniane er det mykje læte i lomviane. Det vanlegaste er eit oppatteke nasalt wha wha wha som går over i eit skrikande læte. I flukt er lomvien still.
Fuglen hekkar i det nordlege Europa; på Island, i kystbandet i Skandinavia, Storbritannia og langs store delar av Atlanterhavskysten, i Asia; i Russland, Nord-Korea og Japan, i Nord-Amerika; i Alaska, Canada, USA og på Grønland.
Arten vert delt inn i fem underartar:
I Noreg hekkar fuglen spreidd i fuglefjell frå Agder til Finnmark. Dei største koloniane er på Røst og nordover og femnar om meir enn 90 % av den norske bestanden. Lomvien er svært sosial og hekkar i tette koloniar i fuglefjell. Fuglane bygg ikkje reir og legg egga direkte på fjellet. Lomviane likar opne, breie fjellhyller og større, flate areal på toppen av fuglefjellet. I Noreg har det vore store endringar i lomvibestanden, og på 1990-talet hekka det mindre enn 30 000 par på fastlandet. Hjelmsøy i Vest-Finnmark var ein gong den desidert største kolonien i landet, og i 1965 vart talet hekkande par rekna til 110 tusen, men sidan den gongen har talet minka kraftig: 70 tusen par i 1975, 5 000 par i 1986 og 1000 par året etter. Også på Nord-Fugløy og Røst har fugletalet gått kraftig attende. Nedgangen kjem m.a. av at lomviar har drukna i fiskegarn. Lengre aust, i Aust-Finnmark, var det ein mindre tilbakegang fram til 1975, og så ein liten auke. Deretter vart bestanden redusert med 80-90 % som følgje av kollaps hos lodda.
Lomvi hekkar ikkje før fuglen er 4-5 år gammal. Hoa legg eitt egg i mai eller juni. Lomvi lagar ikkje reir, men legg egga direkte på berget. Eggeskalet er sjølvreinsande. Egga er også pyramideforma i eine enden, noko som kan hindra dei i å rulla ned frå fugleklippene.[2]
Begge foreldra rugar i 32 døgn. Ungen er sjølvstendig etter kort tid. Han har tett dundrakt og vert mata med fisk.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Lomvi Lomvi (Uria aalge) er ein sjøfugl i alkefamilien. Han har svart og kvit fjørdrakt. Lomvi finst i Nord-Atlanteren og det nordlege Stillehavet.
Lomvi eller ringvi (Uria aalge) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den største av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.
Norsk lomvi hekker først og fremst på Bjørnøya, der det finnes omkring 100 000 par av denne arten. Noen få kolonier hekker også på Spitsbergen, henholdsvis ved Prins Karls Forland og Amsterdamøya.
Lomvi har brunsvart overside og hvit underside, og ligner på polarlomvi (Uria lomvia) og alke av utseende. Beina er mørkegrå og nebbet svart året rundt. Den veier gjerne 0,9–1,3 kg og har en lengde på 38–43 cm. Den flyr med svært hurtige vingeslag tett over vannflaten. Når den svømmer ligger den tungt i vannet, i motsetning til alken som flyter høyere (lettere).
Ringvi er en fargevariant av lomvi med en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe i forlengelsen av øyet bakover mot nakken. Andelen ringvi i hekkebestanden stiger med breddegradene.
Lomvi er en sosial art som hekker i store kolonier som ligger i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller staurer (steinsøyler) i havet. De foretrekker brede fjellhyller eller platåer. Fuglene bygger ikke reir, men legger egget direkte på ei fjellhylle eller på bakken. Arten legger kun ett egg og egget ruges av begge foreldrene i om lag 32 døgn. Etter klekking blir ungen matet og passet på av begge foreldrene vekselvis. Etter cirka 21 dager hopper ungen på sjøen. Den såkalte ungehoppingen er synkronisert innen hver koloni, og foregår vanligvis om natten i stille vær. Hannen følger ungen under hoppingen og forsvarer og mater den i den i oppvekstperioden på sjøen. Ungen blir uavhengig etter cirka 10–12 uker og kjønnsmoden etter omkring fire år.
Lomvien lever av fisk og foretrekker små stimfisk som den fanger under vann. Rundt Bjørnøya er lodde den viktigste føden. Arten kan dykke til mere enn 150 meter dybde, men 20–50 meter er mer typisk.
Lomvi er vurdert til kategorien "kritisk truet" på Norsk rødliste for arter 2015 etter kriteriet A2ab (mer enn 80 prosent bestandsnedgang på 3 generasjoner, dvs. 48 år).[2] Bestanden av lomvi på det norske fastlandet er i dag ca. 15 000 par.
Lomvibestanden langs norskekysten ble på 1960-tallet beregnet til å være ca. 160 000 par. De største hekkekoloniene var Hjelmsøya med 110 000 par, Røst med 16 000 par, Nord-Fugløy med 15 000 par, Syltefjord med 12 000 par og Runde med 8–9000 par. Siden de første tellingene på midten av 1960-tallet, har det vært en langsiktig bestandsnedgang i de største koloniene i Nord-Norge med så mye som 70–90 prosent fram til 1986. Årsakene til bestandkollapsen er mange, blant annet drukning i fiskegarn, næringsmangel, oljeutslipp, nedbryting av den sosiale strukturen i koloniene og høyere havørnbestand.
I 1986 var Bjørnøyabestanden estimert til ca. 245 000 par, men en kollaps i loddebestanden i Barentshavet reduserte den til bare 36 000 par i 1987. Denne bestanden holder nå på å bygge seg opp igjen, men fremdeles er den bare halvparten av hva den var i 1986. Bestanden på Bjørnøya utgjør nå trolig ca. 90 prosent av den samlede norske lomvibestanden.[3]
Lomvi eller ringvi (Uria aalge) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den største av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.
Norsk lomvi hekker først og fremst på Bjørnøya, der det finnes omkring 100 000 par av denne arten. Noen få kolonier hekker også på Spitsbergen, henholdsvis ved Prins Karls Forland og Amsterdamøya.
