Toppand er ein fugl i undergruppa dukkender i andefamilien.
Toppanda er ei lita kompakt and med ganske lang hals. Det mest karakteristiske er den lange nedhengande toppen i nakken på hannen i hekketida. Denne finst på begge kjønn og i alle drakter, men ikkje så lang. Nebben er kort og brei og blågrå på farge, breiare mot spissen som er svart. Totallengda på fuglen er 40-47 cm, vengespennet 65-72 cm. Den vaksne hannen har svart hovud, bryst, overside og stjert, medan sidene, buken og undersida på vengane er kvite. Oversida på hand- og armsvingfjørene er kvite med ein tydeleg svart ende som ein strek på vengekanten. Hoa er farga i ulike nyanser av brunt, med ein jamnt mørkebrun nyanse på rygg og hovud og ein lysare brun nyanse på sidene. Hoa sin buk, vengeundersider og oversida på hand- og armsvingfjørene er kvite som på hannen. Ungfuglen er mattare gråbrun og minner elles om hoa.
Fuglen er kontinuerleg utbreidd tvers gjennom den palearktiske region frå Stillehavskysten til Atlanterhavet. I Vest-Europa ligg tyngdepunktet i bestanden i Fennoskandia, Storbritannia og Island, medan arten finst i flekkvise bestandar lengre sør.
Frå gammalt har arten tyngdepunktet sitt i Nord-Noreg. Etter 1900 har fuglen ekspandert i Sør-Noreg, og kring 1990 var hekkebestanden rekna til 7000-10 000 par. Fuglen hekkar helst ved middels næringsrike og grunne innsjøar, av og til også ved brakkvatn.
Dei første vekene et ungane mykje larver av fjørmygg. Toppendene finn føda si på botnen i grunt vatn.
Toppendene etablerer seg på hekkeplassane eit stykke ut i mai. Hoa legg 8-10 grågrøne eller blygrå egg, gjerne i same reir som andre hoer. Fuglane forsvarer ikkje territorium og hekkar gjerne i små konsentrasjonar av par. Reiret ligg oftast nær vasskanten, under ein vierbusk eller gøymd i ei tue av høgt gras. Der det finst øyar med rikeleg vegetasjon vert reiret helst lagd der. Toppanda hekkar gjerne i måsekoloniar.
Ein god del toppender overvintrar i ferskvatn langs kysten av Sør-Noreg. Elles overvintrar dei norske hekkefuglane i Storbritannia, Nederland og kanskje Irland. I kuldeperiodar når ferskvatna frys til trekker toppendene på sjøen til grunt vatn der.
Toppand er ein fugl i undergruppa dukkender i andefamilien.
Toppand (Aythya fuligula) er en dykkand i andefamilien.
Toppanda er en forholdsvis liten and, lengde 40–45 cm lang, med vingespenn 65–75 cm. I praktdrakt er hannen svart med hvite flanker og buk, og med en lang fjærtopp som henger fra toppen av hodet og ned i nakken, som også gir arten sitt navn. Hodet er purpurskimrende. Hunnen er brun, fra mellombrun til mørk brun, med noe lysere sider. Hunnen har også fjærtopp, men den er adskillig mindre enn andrikens, og ikke alltid lett å se. Begge kjønn har lysegrått nebb med sort spiss og iøynefallende gule øyne.
I eklipsedrakt er hannen mørk brun, med lysebrune sider og mindre fremtredende fjærtopp. Han ligner da mer på hunnen, men er mørkere brun og har lysere sider.
Hannen lokker på hunnen med et fløytende giuu-giuu. Hunnen gir gjerne fra seg et snerrende karr-karr, også i flukten.
Toppanda hekker i kolonier, gjerne blant måker eller terner. Reiret legges da i åpent lende. Ellers gjemmes reiret godt i tett vegetasjon. Hunnen legger fra seks til 12 egg som ruges av hunnen i 23 til 25 dager. Hannene forlater hunnene når eggene er lagt. Ungene er flyvedyktige etter ca. 7 uker.
Toppanda lever av bløtdyr, små krepsdyr, insekter og vannplanter som den finner ved å dykke under vann.
I Norge kan toppand jaktes på i hele landet i perioden 10. september til 23. desember gjelder til og med 2016.[1]
Vær obs på at toppand kan forveksles med bergand, men toppand hannen er mindre og mangler de svarte og hvite stripene/prikkene på ryggen. Toppandhunnen er mørkere i hodet enn bergandhunnen, som er hvit rundt nebbrota.
Toppand (Aythya fuligula) er en dykkand i andefamilien.
_-Ystad-2016.jpg)
_-Ystad-2016.jpg)
