Brisling (Sprattus sprattus) er ein liten sildefisk som lever i Atlanterhavet ved Europakysten. Arten er viktig som matfisk, særleg i hermetikk, og vert fiska i store mengder ved kysten av Noreg og Skottland.
Brislingen liknar særs mykje på sin noko større slektning silda, men er meir samantrykt frå sidene og har ein karakteristisk kjøl av vinkla skjel under buken. Bukfinnen er festa under framkanten av ryggfinnen og har normalt sju strålar. Som mange andre planktonetarar har brislingen underbitt og tett gjellegitter.
Kroppslengda er oftast mellom 8 og 12 centimeter, men individ på opp til 18 cm er òg kjende.
Brislingen er ein stimfisk som lever pelagisk i kystnære farvatn og fjordar. Dei finst frå overflata og ned til ei djupn på om lag 150 m, der dei beitar på dyreplankton som hoppekreps. Ungfisk et òg ein del diatomear.
Gytetida til brislingen er om våren, men varierer mellom ulike stammar. Dei kan gyta både inne med kysten og til havs. Kvar ho gyt frå 2000 til 14 000 egg, som flyt fritt i vatnet til dei vert klekte etter om lag ei veke. Nyklekte larvar måler om lag 3 millimeter, og veks til full storleik på eit år. Dei vert do ikkje kjønnsmogne før dei er to år gamle. Maksimal levealder er 7-8 år.
Det norske brislingfisket har gått føre seg i lang tid, og er fullt av tradisjonar. Frå særs gamalt av har folk fiska brisling med landnot i fjordane for å salta han i tønner. På 1700-talet tok ein til å setja til krydder i saltlaken og eksportera fisken som ansjos. Verkeleg fart i eksporten vart det likevel ikkje før dei tok til å preparera dei i olivenolje, slik som frå sardinfiskarane i Middelhavet. Lenge marknadsførte ein brislingen òg som sardinar, men dette er forbode no.
Frå slutten av 1960-åra har det vorte fiska brisling industrielt med ringnot i Nordsjøen. Dette fisket går først og fremst til hermetikk, frå 1970-talet òg til fiskemjøl og -olje.
I 1975 vart det fiska 600 000 tonn brisling i det norske nordsjøfisket. Etter at dette vart halvert ut mot slutten av tiåret har fisket vorte kvoteregulert. I 2007 vart det teke 13 000 tonn til ein total verdi på 31 millionar kroner. Norsk raudliste 2006 reknar med at bestanden er nært truga, at det er mogleg han kan bli truga innan ti år.
Brisling (Sprattus sprattus) er ein liten sildefisk som lever i Atlanterhavet ved Europakysten. Arten er viktig som matfisk, særleg i hermetikk, og vert fiska i store mengder ved kysten av Noreg og Skottland.
Brisling (Sprattus sprattus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang, og fanges i store mengder langs Europas vestkyst, fra Norge til Portugal. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, alt avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelproduksjon.
Brislingfisket foregår i mai – juni og varer helt til høsten. Ryfylke-fjordene har mesteparten av fisket.
Fra begynnelsen av 1900-tallet var hermetikkindustrien i sterk vekst, og man trengte mere råvarer. Brislingen ble først fanget med «landnot». Rundt 1910 ble snurpenota tatt i bruk. Stavanger ble etterhvert kjent som Norges «hermetikkhovedstad», og denne «gullalderen» for byen varte frem til 1960-tallet da nedgangen satte inn for fullt. I dag foregår brislingfisket hovedsakelig fra slutten av august til midten av desember, mens det tidligere var et mer sommerfiske. Industrien har spesifikke krav til fiskens kvalitet, blant annet størrelse og fettinnhold. Dette blir hvert år sjekket forut for åpning av fisket, under det såkalte «prøvefiske». En fjord eller fjordavsnitt blir ikke åpnet for brislingfiske dersom fisken ikke holder mål med hensyn til kvalitet.
Fisket etter brisling på Vestlandet har vært dårlig de siste årene. Sildesalgslaget rapporterte i august 2008 at det er tatt opp vel 800 tonn brisling. I 2007 var fangsten bare 161 tonn.
Rieber & Søn-konsernet kjøper brislingen og selger den som King Oscar sardiner. Fiskerne får 5,50 kroner per kilo brisling som King Oscar henter med brønnbåt. Levert i Bergen får fiskerne 6,90 kroner per kilo.
Norsk juleansjos produseres av brisling som er litt større enn den som brukes til sardin-produksjon.
Brisling (Sprattus sprattus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang, og fanges i store mengder langs Europas vestkyst, fra Norge til Portugal. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, alt avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelproduksjon.