Kongemakrell er en fiskeart i makrellfamilien.
Første ryggfinne har 12–18 piggstråler, som regel 15. Andre ryggfinne har 15–18 piggstråler, og bak den er det 7–10 småfinner. Sidelinjen svinger brått nedover under andre ryggfinne. Maksimal størrelse er en lengde på 173 cm og en vekt på 45 kg.
Kroppssidene er sølvfarget uten linjer eller flekker. Ungfisker har små bronsefargede flekker i fem eller seks rader. De voksne har ikke det mørke området bak på første ryggfinne som finnes hos mange andre Scomberomorus-arter.
Arten er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann, ofte i ytterkanten av korallrev. Den eter hovedsakelig fisk, men tar også reker og blekksprut. Utbredelsen omfatter det vestlige Atlanterhavet fra Massachusetts i USA til Rio de Janeiro i Brasil. Utenfor USAs atlanterhavskyst finnes den bare om sommeren.
Denne arten er viktig for både sportsfiske og kommersielt fiske. I 2010 var verdensfangsten på 16 092 tonn. Fisket er viktigst i Mexico og Brasil.
Kongemakrell er en fiskeart i makrellfamilien.
Første ryggfinne har 12–18 piggstråler, som regel 15. Andre ryggfinne har 15–18 piggstråler, og bak den er det 7–10 småfinner. Sidelinjen svinger brått nedover under andre ryggfinne. Maksimal størrelse er en lengde på 173 cm og en vekt på 45 kg.
Kroppssidene er sølvfarget uten linjer eller flekker. Ungfisker har små bronsefargede flekker i fem eller seks rader. De voksne har ikke det mørke området bak på første ryggfinne som finnes hos mange andre Scomberomorus-arter.
Arten er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann, ofte i ytterkanten av korallrev. Den eter hovedsakelig fisk, men tar også reker og blekksprut. Utbredelsen omfatter det vestlige Atlanterhavet fra Massachusetts i USA til Rio de Janeiro i Brasil. Utenfor USAs atlanterhavskyst finnes den bare om sommeren.
Denne arten er viktig for både sportsfiske og kommersielt fiske. I 2010 var verdensfangsten på 16 092 tonn. Fisket er viktigst i Mexico og Brasil.
