Gjedde (Esox lucius) er ein stor rovfisk som lever i ferskvatn og brakkvatn i kalde og tempererte strok over heile den nordlege halvkula. I Noreg er han vanlegast på Austlandet og i Finnmark, som regel på stadar med tett vegetasjon.
Gjedda er ein særs avlang fisk med finnane plassert langt bak på kroppen for akselerasjonen si skuld. Fargen varierer frå vatn til vatn, men skal fungera som kamuflasje. Gjedda er underbitt, og har særs kraftige kjevar. Alt dette er gode tilpassingar til livet som snikjeger.
Dei største gjeddene kan bli opptil 35 kg tunge og 1,5 m lange. Dei største eksemplara her til lands har "berre" vege 18 kg. Det er stor skilnad på ho og hann, hoa er opp til fem gonger så stor. Hannen har maksvekt på 8 kg (I Noreg 3,5 kg) og maksimallengd på ein meter.
Gjedda lever åleine i vatn med mykje vegetasjon. Ho er ein effektiv jeger, med bakhaldsangrep som den viktigaste jaktteknikken. Som regel står fisken stille i sivet og ventar på at eit passande byttedyr skal koma nær nok til at han kan hogga til. Føda til gjedda omfattar dei fleste fisk som er mindre enn gjedda sjølv, men på grunn av piggane lærar dei fort å unngå stingsild. Dei et òg frosk, symjande smågnagarar og ungar av symjefugl.
Gjedda gyter i tett vegetasjon på grunt vatn tidleg på våren. Talet på egg er avhengig av storleiken på hoa; ei ho på 10 kg legg opp til 300 000. Ofte vert hoa følgd av to hannar under gytinga.
Egga klistrar seg til botnen eller vegetasjonen og klekkast etter 2-3 veker. Dei første to vekene lever larvane av plommesekken sin, før dei får munn og går over til å jakta på dyreplankton og insektlarvar. Yngelen er sjølv bytte for dei fleste større fisk, òg vaksne gjedder.
Gjedde (Esox lucius) er ein stor rovfisk som lever i ferskvatn og brakkvatn i kalde og tempererte strok over heile den nordlege halvkula. I Noreg er han vanlegast på Austlandet og i Finnmark, som regel på stadar med tett vegetasjon.
Gjedde (Esox lucius) er en fiskeart i slekten gjedder.
Gjedda finnes i tempererte og arktiske områder i Eurasia og Nord-Amerika. Den liker best grunne innsjøer og stilleflytende elver med mye vegetasjon. Gjedde kan forekomme i områder med brakkvann.
I Norge finnes gjedda naturlig på Østlandet, i Trøndelag, Troms og i Finnmark. På midten av 1900-tallet ble det satt ut gjedde i enkelte vann og elver på vestlandet. Det er usikkert når og hvordan gjedda kom til Norge, men den har eksistert her i flere hundre år. Gjedde i Tyrifjorden og Eikeren er omtalt i tekster fra henholdsvis 1743 og 1756, men opprinnelsen blir ikke omtalt. Forskere regner imidlertid denne arten med til de såkalte Finnmarksfiskene, fisk som innvandret østfra da Østersjøområdet var ferskvann og Glomma drenerte til Vänern i Sverige.[1] Arten er senere spredt til flere vann, også til Vestlandet og Sørlandet. Gjedde finnes i vann og vassdrag nær mange av de gamle klostrene som resultat av utsetting.[2] I nyere tid har menneskeassistert spredning av arten tatt seg kraftig opp, noe som er ansett som miljøkriminalitet, da gjedda som regel utsletter den eksisterende fiskebestanden i vassdraget.[3]
Gjedda er en langstrakt fisk med en flat og bred snute. Ryggfinnen og gattfinnen sitter langt bak på kroppen og er like lange. Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 30 kg.
Norges tyngste er en gjedde på 19,6 kg,[4] tatt med garn ved Synneren på Ringerike. Den største gjedda som er tatt med sportsfiskeredskap i Norge, veide 19,540 kg. Rekorden ble satt i Grøtlitjernet, Stavsjø, den 24. juni 2017.[5][6] Den største gjedda som noen gang er tatt ble fanget med garn av Arno Wilhelm i en innsjø nær Dannstadt i Tyskland i 1983, og veide hele 30,5 kilo. Kjempegjedda målte 146 cm.[7][8] Verdensrekorden (IFGA) på stang er på ca. 24,8 kg, og innehas av Lothar Louis. Rekordgjedda ble tatt i innsjøen Grefeern i Tyskland den 16. oktober i 1986.[7]
World Records Freshwater Fishing melder om flere gjeddefangster som skal ha veid omkring 65 kg (blant annet fra Østerrike, Russland og Ukraina), men disse lar seg ikke dokumentere. I 1926 ble det imidlertid funnet en død gjedde i Shannonelva, Irland, som beviselig skal ha veid over 41 kg.[trenger referanse]
Gjeddene holder ofte til på steder med mye vegetasjon som blekjer (vannliljeblader) og siv. Den er en glupsk rovfisk med skarpe tenner som spiser det meste den kommer over av andre fisker, frosker, vånd og mindre vadefugler. Gjedda er en svært hurtig fisk som kan gjøre lynraske utfall mot byttedyr. Den er derimot ikke en særlig utholdende svømmer og står derfor ofte rolig i vegetasjonen og venter på at et passende bytte skal komme forbi. Om vinteren trekker gjeddene ofte ut på dypere vann. Gytetiden er i periode april-mai.
Gjedde er en god matfisk, og i Sverige fanges det årlig ca. 3000 tonn. Den er også en populær sportsfisk.
