Slettsnok (Coronella austriaca) er ein orm i snokfamilien. Han er ein av dei tre ormeartane som lever fritt i Noreg, og trivst best i turre, varme område langs kysten frå Østfold til Jæren. Han finst elles i sørover til Sør-Europa og austover til Kaukasus. Slettsnoken kan bita, men er ikkje giftig.
Slettsnoken blir inntil ca 80 cm lang og 200 gram tung, og hoene vert noko lengre og mørkare enn hannane. Den lengste slettsnoken som er målt i Noreg var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med ein stor mørk flekk på hovudet. Han er lett å kjenna på runde pupillar, mørk stripe gjennom auga og dei to rekkjene med mørke flekkar langs ryggen. Dette skil han frå den større buormen med gule eller kvite nakkeflekkar, og hoggormen med det typiske sikksakk-mønsteret. Dessutan er skjela glatte i motsetnad til skjela til hoggorm og buorm. Snoken er varmekjær og vert rekna som ein sårbar art i norsk natur.
Slettsnoken er ein god klatrar, men trivst best nede på bakken der han kan gøyma seg mellom buskar og gras. Slangar er vekselvarme dyr, så dei må varma seg opp av sola. Er det kaldt i vêret, vert rørslene til snoken tregare. Slettsnoken lever av firfisler, stålorm, fugleungar, smågnagarar, fisk og insekt. Han er ein kvelarslange som slyngjer seg raskt og kraftfullt rundt bytet sitt. Tek du ein slettsnok i halen, klarar han ofte å sno seg opp og bita deg i handa.
Slettsnoken blir kjønnsmogen når han er 3-5 år gamal. I september - oktober legg han seg i vinterdvale som varer til april - mai. I mai skjer paringa, og snoken føder 2-14 ungar i august/september.
Slettsnoken er oppført på raudlista over trua artar. Alle frittlevande slangar i Noreg er freda etter viltlova.
Slettsnok (Coronella austriaca) er ein orm i snokfamilien. Han er ein av dei tre ormeartane som lever fritt i Noreg, og trivst best i turre, varme område langs kysten frå Østfold til Jæren. Han finst elles i sørover til Sør-Europa og austover til Kaukasus. Slettsnoken kan bita, men er ikkje giftig.
Slettsnok (Coronella austriaca) er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Slettsnoken kan bite, men er ikke giftig. Den er en varmekjær slange som i Norge lever langs kysten fra svenskegrensa til Jæren.
Slettsnoken blir inntil ca. 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Slettsnoken er ikke giftig. Den er varmekjær og regnet som en sårbar art i norsk natur. Større enn en 89 cm lang slettsnok er sett.[trenger referanse]. Den kan bli 200 gram tung. Slettsnokene i Norge er opptil dobbelt så store som ellers i Europa.
Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen. Slanger er vekselvarme dyr, så de må la omgivelsene varme seg opp. I motsetning til hoggormen som legger seg på steiner og stubber i solsteken for å få varmen i kroppen, foretrekker slettsnoken å varme seg ved å ligge under en stein som er oppvarmet av sola. Slettsnoken er en kvelerslange som slynger seg rundt sitt bytte som består av huggorm, stålorm og fugleunger med mer. Den kan også ty til kannibalisme. Slettsnoken beveger seg raskt og har kraft i bevegelsene. Tar du den i halen, klarer den å sno seg opp og bite deg i hånden.
Slettsnoken blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen skjer i mai, og 2-15 unger fødes i august/september. Om høsten går slettsnoken i dvale, der den ligger hele vinteren.
Slettsnoken er en av tre slangearter som lever fritt i Norge. De to andre er hoggormen og buormen. Stålormen blir ofte tatt for å være en slange, men den er en øgle. Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.
Slettsnok (Coronella austriaca) er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Slettsnoken kan bite, men er ikke giftig. Den er en varmekjær slange som i Norge lever langs kysten fra svenskegrensa til Jæren.
