Storsjasmin (Jasminum grandiflorum) er en plante i oljetrefamilien.
Den er en klatrende busk som blir to–fire meter høy. Stengelene er kantete eller furete. Bladene er motsatte og flikete eller finnete med fem–ni småblad. Blomstene sitter to–ni sammen i endestilte eller sidestilte kvaster. Blomstene er hvite med som regel fem kronfliker og har den karakteristiske sjasminduften. Kronflikene er 13–22 mm lange, og denne arten har større blomster enn den ganske like duftsjasmin (Jasminum officinale).[1][2]
Det er to underarter: Jasminum grandiflorum subsp. grandiflorum vokser i Himalayas sørskråning i Pakistan, India, Nepal og inn i Kina, mens Jasminum grandiflorum subsp. floribundum vokser i Øst-Afrika fra Eritrea til Rwanda og på Den arabiske halvøy.[3]
Storsjasmin er dyrket og forvillet mange steder i verden. Dette er den viktigste sjasminarten i produksjon av parfyme, og den brukes også til å sette smak på te. I første halvdel av det tyvende århundre var det stor produksjon rundt den sørfranske byen Grasse, men dyrkingen er nå flyttet til land med billigere arbeidskraft, som Egypt, Marokko og India.[4]
Storsjasmin (Jasminum grandiflorum) er en plante i oljetrefamilien.
Den er en klatrende busk som blir to–fire meter høy. Stengelene er kantete eller furete. Bladene er motsatte og flikete eller finnete med fem–ni småblad. Blomstene sitter to–ni sammen i endestilte eller sidestilte kvaster. Blomstene er hvite med som regel fem kronfliker og har den karakteristiske sjasminduften. Kronflikene er 13–22 mm lange, og denne arten har større blomster enn den ganske like duftsjasmin (Jasminum officinale).
Det er to underarter: Jasminum grandiflorum subsp. grandiflorum vokser i Himalayas sørskråning i Pakistan, India, Nepal og inn i Kina, mens Jasminum grandiflorum subsp. floribundum vokser i Øst-Afrika fra Eritrea til Rwanda og på Den arabiske halvøy.
Storsjasmin er dyrket og forvillet mange steder i verden. Dette er den viktigste sjasminarten i produksjon av parfyme, og den brukes også til å sette smak på te. I første halvdel av det tyvende århundre var det stor produksjon rundt den sørfranske byen Grasse, men dyrkingen er nå flyttet til land med billigere arbeidskraft, som Egypt, Marokko og India.
