Bergjunker (Saxifraga paniculata) er en flerårig urt i sildrefamilien.
Den har tuet vekst med mange små, stive bladrosetter. Blomstene er hvite og sitter i åpne, smale topper i enden av den forgrenete stengelen. Planten vokser på berghyller og i fjellsprekker, ofte på kalkholdig grunn.[2][3]
Bergjunker har en amfiatlantisk utbredelse og deles i tre underarter. Subsp. paniculata vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa, samt i Ryfylke i Norge, subsp. cartilaginea vokser i Kaukasus, mens subsp. laestadii finnes i Nord-Norge, Island, Grønland, Canada og nordlige USA.[4][5][3]
I Norge er den sørlige underarten kjent fra ca. 24 lokaliteter i Hjelmeland og Suldal, mens den nordlige er kjent fra åtte steder i Saltdal og Fauske og ett sted i Nordreisa. Den er i tilbakegang, noe som kan skyldes klimatiske årsaker, som økt snødekke og høyere temperaturer.[1]
Bergjunker er totalfredet i Norge.
Bergjunker (Saxifraga paniculata) er en flerårig urt i sildrefamilien.
Den har tuet vekst med mange små, stive bladrosetter. Blomstene er hvite og sitter i åpne, smale topper i enden av den forgrenete stengelen. Planten vokser på berghyller og i fjellsprekker, ofte på kalkholdig grunn.
Bergjunker har en amfiatlantisk utbredelse og deles i tre underarter. Subsp. paniculata vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa, samt i Ryfylke i Norge, subsp. cartilaginea vokser i Kaukasus, mens subsp. laestadii finnes i Nord-Norge, Island, Grønland, Canada og nordlige USA.
I Norge er den sørlige underarten kjent fra ca. 24 lokaliteter i Hjelmeland og Suldal, mens den nordlige er kjent fra åtte steder i Saltdal og Fauske og ett sted i Nordreisa. Den er i tilbakegang, noe som kan skyldes klimatiske årsaker, som økt snødekke og høyere temperaturer.
Bergjunker er totalfredet i Norge.
.jpg)
