Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) er ei plante i maskeblomsterfamilien. Arten har ei sirkumpolar utbreiing.
Planta vert kring 15 cm høg og har stiv stengel med snaue blad. Øvre delen av stengelen er dunhåra. Ho har kort aks med bleike lysgule blomstrar som står rett ut. Bleikmyrklegg blømer kring juli på turre og litt fuktige stader i fjelltrakter over heile Noreg, i Jotunheimen opp til 1700 m.
Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) er ei plante i maskeblomsterfamilien. Arten har ei sirkumpolar utbreiing.
Planta vert kring 15 cm høg og har stiv stengel med snaue blad. Øvre delen av stengelen er dunhåra. Ho har kort aks med bleike lysgule blomstrar som står rett ut. Bleikmyrklegg blømer kring juli på turre og litt fuktige stader i fjelltrakter over heile Noreg, i Jotunheimen opp til 1700 m.
Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) er en flerårig, halvparasittisk urt i myrkleggslekta, under snylterotfamilien.
Den er lav med en stiv, litt håret stilk som kan bli opptil 20 cm høy. Bladene er glatte og grovtannete og har ofte en mørkegrønn eller brunaktig farge. Blomstene er gulhvite og har en sterk, roselignende duft. Fargen gjør at den ikke kan forveksles med de andre myrkleggartene i Norge. Planten vokser på heier og tørre rabber, opptil 1700 moh. i Jotunheimen. Den har snylterøtter som kobler seg til rotsystemet på andre planter. Vanlige verter er dvergbjørk og blåbær.
Arten er utbredt i Arktis, Den skandinaviske fjellkjede og i fjellene i Øst-Sibir og Mongolia. I Norge er den ganske vanlig i de fleste fjellområder fra Tinn og Vinje til Nordkapp, men mangler i de vestligste fjellene.
Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica) er en flerårig, halvparasittisk urt i myrkleggslekta, under snylterotfamilien.
Den er lav med en stiv, litt håret stilk som kan bli opptil 20 cm høy. Bladene er glatte og grovtannete og har ofte en mørkegrønn eller brunaktig farge. Blomstene er gulhvite og har en sterk, roselignende duft. Fargen gjør at den ikke kan forveksles med de andre myrkleggartene i Norge. Planten vokser på heier og tørre rabber, opptil 1700 moh. i Jotunheimen. Den har snylterøtter som kobler seg til rotsystemet på andre planter. Vanlige verter er dvergbjørk og blåbær.
Arten er utbredt i Arktis, Den skandinaviske fjellkjede og i fjellene i Øst-Sibir og Mongolia. I Norge er den ganske vanlig i de fleste fjellområder fra Tinn og Vinje til Nordkapp, men mangler i de vestligste fjellene.
