Sort morbær (vitenskapelig navn: Morus nigra) er et lite, løvfellende tre med en bredkronet vekstform. Det tilhører morbærfamilien. Treet stammer mest sannsynlig fra de sørvestlige delene av Asia.
Stammen er kort og knudrete, og grenene er utsperrede. Barken er først grønn og en smule hårete. Senere blir den brun, og på gamle grener er den gråbrun og korkaktig. Knoppene sitter spredt, og de er lysegrønne, glatte og spisse. Bladene er hjerteformede med en grovt takket kant. Oversiden er gressgrønn, mens undersiden er lysegrønn. Blomstringen skjer i juli-august, men den ses ikke, da blomstene er grønne. Fruktene er sammensatte "bær", som ligner mye på fruktene i bjørnebærslekta. Frukten er grønn inntil den modner sent på sommeren, og blir nesten sort (derav navnet).
Rotnettet er grovt og dyptgående (hvis jorda ellers er porøs nok). Frukten har en svak aromatisk smak, men er likevel velsmakende når den er fullmoden. Til gjengjeld har den ikke stor holdbarhet. Det er fruktene (bærene) som er opphavet til navnet "morbær". Det er likevel verdt å nevne at denne frukten smaker mye bedre enn frukten som finnes hos hvitmorbær (Morus alba). Beskjæringen bør utføres i desember for å unngå at treet "blør".
10 x 10 m (15 x 10 cm/år).
Sort morbær har vært dyrket så lenge, at man med sikkerhet ikke vet hvor treet egentlig stammer fra. Mye tyder dog på at planten er tilpasset forholdene på Kaukasusfjellenes sydøstvendte skråninger. Her finner man viltvoksende eksemplarer i blandede løvskoger sammen med blant andre ekte fiken, ekte mispel, påfuglbusk, granateple, ekte vinranke og kaukasisk alm. Sort morbær blir i dag også dyrket i Europa. Sort morbær har også blitt dyrket i sørvestlige Asia lenge, og mange betegner dette som treets opprinnelsessted. Ifølge Botanisk hage i Oslo og Århus er Kina opprinnelsesstedet for morbærtrærne.
Sort morbær har vært dyrket lenge på grunn av dets spiselige frukt, og blir plantet og ofte naturalisert i store deler av Øst-Europa, inkludert Ukraina. I øst plantes den i Kina. Fruktene til iransk morbær eller sort morbær får en lilla-svart farge ved modning. Sort, rød og hvit morbær er utbredt i Nord-India, Pakistan, Iran og Afghanistan. I disse landene er trærne og frukten kjent ved det persiske navnet toot (morbær) eller shahtoot (شاه توت) (kongens eller "overordnedes" morbær). Syltetøy og sherbet (en kald drink) blir ofte laget av frukten i Midtøsten. Sort morbær ble innført i Storbritannia i det 17. århundre, i håp om at det ville være nyttig i dyrkningen av silkeormer.
Sort morbær (vitenskapelig navn: Morus nigra) er et lite, løvfellende tre med en bredkronet vekstform. Det tilhører morbærfamilien. Treet stammer mest sannsynlig fra de sørvestlige delene av Asia.
