Småriddarsporeslekta (Consolida) er ei planteslekt i soleiefamilien. Om lag 40 eittårige artar tilhøyrer slekta. Desse finn ein naturleg frå Vest-Europa aust til Sentral-Asia.
Slekta har berre ein art som veks naturleg i Noreg: Consolida regalis, åkerriddarspore.
Nemninga riddarspore blir òg nytta om plantar både i slektene Consolida og Delphinium. Artane i Consolida skil seg frå Delphinium gjennom blomsterstrukturen, der plantane i Consolida har ein meir open struktur, medan plantane i Delphinium har blomstrar som sitt og dannar ei søyle. Dei fleste artane i Delphinium er fleirårige, medan artane i Consolida er eittårige.
Småriddarsporeslekta (Consolida) er ei planteslekt i soleiefamilien. Om lag 40 eittårige artar tilhøyrer slekta. Desse finn ein naturleg frå Vest-Europa aust til Sentral-Asia.
Slekta har berre ein art som veks naturleg i Noreg: Consolida regalis, åkerriddarspore.
Nemninga riddarspore blir òg nytta om plantar både i slektene Consolida og Delphinium. Artane i Consolida skil seg frå Delphinium gjennom blomsterstrukturen, der plantane i Consolida har ein meir open struktur, medan plantane i Delphinium har blomstrar som sitt og dannar ei søyle. Dei fleste artane i Delphinium er fleirårige, medan artane i Consolida er eittårige.
Smårriddersporeslekta (Consolida) er en slekt[1] av ettårige urter i soleiefamilien. Det er beskrevet 59 godkjente arter i småriddersporeslekta mens 14 andre er i undergrupper av artsnivå, men det er også beskrevet 7 arter med tvilsom sikkerhet[2]. Artene vokser på alle verdens kontinenter, bortsett fra Antarktis[3].
Artene er ettårige planter[4]. Artene har to ganger tredelte blader med trådsmale fliker[4]. Blomstene består av en kort klase monosymmetriske blomster, der de to øvre honningbladene er sammenvokst[4]. Ett fruktblad blir omdannet til frøskjermer[4]. Den blir av og til slått sammen med den nærstående slekten riddersporeslekta (Delphium). Plantene dyrkes litt i hager, men de forviller seg også, og opptrer da som ugras. Men noe kommer også inn som frøforurensning. Noe funnene ved kornsiloer tyder på. Ingen av disse artene vokser opprinnelig i Norge[5]. Men åkerridderspore er vanlig lenger sørover i Europa.
Alle artene i småriddersporeslekta er meget giftige, og de inneholder nor-diterpenalkaloider[9][10], men småriddersporeslektas toksiner og giftighet er på langt nær så ille som stor— og prakthjelm.[11]. Men giftstoffenes molekyler har samme grunnbygning, så de har samme effekt som akonitin, men er ikke riktig så giftig[9]. Et av toksinene er finner i småriddersporeslekta er bl.a. konsolidin.
Smårriddersporeslekta (Consolida) er en slekt av ettårige urter i soleiefamilien. Det er beskrevet 59 godkjente arter i småriddersporeslekta mens 14 andre er i undergrupper av artsnivå, men det er også beskrevet 7 arter med tvilsom sikkerhet. Artene vokser på alle verdens kontinenter, bortsett fra Antarktis.