Gullkvefsar (Chrysididae) er ein familie broddkvefsar med meir enn 2 500 kjende artar. Artane er spesialiserte snyltarar på andre kvefsar.
Gullkvefsar er varmekjære og søkjer gjerne til varme område med direkte solljos.
Per 2016 er desse 37 artane registrerte i Noreg:
Gullkvefsar (Chrysididae) er ein familie broddkvefsar med meir enn 2 500 kjende artar. Artane er spesialiserte snyltarar på andre kvefsar.
Gullkvefsar er varmekjære og søkjer gjerne til varme område med direkte solljos.
Gullvepser er en familie av broddveps i gruppen Chrysidoidea. Det er 718 europeiske arter inkludert underarter, i Norge kjenner vi foreløpig til 37 arter.
Gullvepsene er små til middelsstore, metallfarvede insekter. Fargene er ofte blå, grønn eller rød. Mange arter har to farger, med markert skille, slik at brystet er blått, mens bakkroppen er rød.
Hudskjelettet (kutikula) er hardt og består ofte av ganske grov punktur. Dette kan beskytte gullveps mot stikk fra andre veps. Mange arter kan rulle seg sammen takket være den fleksible leddstrukturen på bakkroppen. Vingene er vanligvis velutviklede med markert årenett, men noen arter er vingeløse. Hunnen har et langt teleskopisk eggleggingsrør. I motsetning til andre broddveps er dette ikke utviklet til en stikkebrodd.
Gullvepsene er parasitter og legger sine egg i bolene til andre vepser, vanligvis hos de solitære biene. Larvene spiser vertens larver samt av larvens mat. Gullvepsene har tilpasset sin flygetid til vertsartene, og ulike arter kan sees fra tidlig i mai til begynnelsen av august. Man kan studere dem ved å sette opp et insekthotell. Underfamilien Cleptinae er parasitoider som angriper pupper av plantevepser (Symphyta). I tropiske områder finnes det også noen gullvepser som angriper eggene til pinnedyr.
Denne oversikten har fokus på de europiske gullveps.[1]
Gullvepser er en familie av broddveps i gruppen Chrysidoidea. Det er 718 europeiske arter inkludert underarter, i Norge kjenner vi foreløpig til 37 arter.