Rettvengjer (Orthoptera) er ein orden hemimetabole flygande insekt. Til gruppa høyrer mellom anna grashopper, sirissar og vortebitarar.
Det er beskrive 13 000 artar rettvengjer på verdsbasis. Dei er særs vanlege insekt bortsett frå i kalde strok, i Noreg er det berre registrert 28 artar.
Rettvengjene er dei einaste insekta som er kosher i jødedommen.
Rettvengjer vert kjenneteikna av uvanleg stort protonum, det vil seie ryggskjelettplata på det første mellomkroppssegmentet. Forvengjene har ei læraktig, fortjukka region som ofte vert nytta til kurtise eller kamuflasje, medan bakvengjene er membranøse og vifteliknande. Ofte har rettvengjene store bakbein dei nyttar til å hoppa. Dei høyrer særs godt, og har trommehinner på frambeina og bakkroppen.
Fleire av dei største insekta me kjenner til høyrer til rettvengjene. Store grashopper kan bli opp mot 12 cm lange med eit dobbelt så stort vengjespenn.
Dei fleste rettvengjene er planteetarar eller altetarar, men det finst òg reine predatorar. Mange av artane praktiserer ein kurtise kor dei «spelar» - hannen lagar høge lydar for å trekka til seg hoa. Dette skjer anten ved at han gnir framvengjene mot kvarandre eller gjennom at han gnir bakbeinet mot bakkroppen. Somme artar kan produsera til dels særs høg lyd på denne måten. Det er derimot ingen artar som gnir bakbeina mot kvarandre, som mange trur.
Rettvengjer (Orthoptera) er ein orden hemimetabole flygande insekt. Til gruppa høyrer mellom anna grashopper, sirissar og vortebitarar.
Det er beskrive 13 000 artar rettvengjer på verdsbasis. Dei er særs vanlege insekt bortsett frå i kalde strok, i Noreg er det berre registrert 28 artar.
Rettvengjene er dei einaste insekta som er kosher i jødedommen.
Rettvinger er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). Den er delt inn i to underordener, Vortebitere og sirisser og Gresshopper.
Rettvinger er mellom 1 og 12 cm. De norske artene er noe ikke større enn 6 cm. De største kan ha et vingespenn på over 22 cm.
De fleste artene har vinger som voksne. Det finnes både arter med velutviklede flygevinger, reduserte vinger og noen helt vingeløse.
Bakbeina er velutviklede med et kraftig lår, spesialiserte for å hoppe. De har bitende munndeler, gjerne med kraftige kjever.
De finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.
Rettvinger lever i vegetasjonen, i høyt gress, busker og trær. Mange er varmekjære. De og liker solfylte steder og foretrekker gjerne tørre steder med sparsom vegetasjon og gjerne med sand. Men det finnes unntak, i Norge finnes det gresshopper som lever i fjellet eller på fuktige steder (myr).
De er plantespisere, men noen er rovdyr og kan ta andre mindre dyr.
Rettvinger er for det meste dårlige flygere og flyr sjeldent. Vingene benyttes mest til å sveve med, etter at de først har gjort et høyt hopp. Noen arter kan fly langt, som den Europeisk Europeiske vandregresshoppen. Noen arter kan opptrer i svermer som vandregresshoppene og kan da være fryktede skadedyr på avlinger i landbruket.
Eggene legges både i jorden eller på blad (planter). Noen stikker eggene ned i jorden, noen limer de fast til planter, eller de kan slippe dem mer tilfeldig.
Rettvinger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Rettvinger har lydframbringende organer og hørselsorganer. De lydframbringende organene hos rettvingene kalles stridulasjonorganer. Hos løvgresshopper sitter disse taggene på vingen og kalles stridulasjonskammer, for å lage lyd gnir de vingene sammen. Markgresshopper har små torner på innsiden av låret og kalles stridulasjonsfiler. Når de gnir baklårene mot en skarp kant på vingen, oppstår sangen.
Hørselsorganet kalles tympanalorgan, og er en rund eller spalteformet åpning. Løvgresshopper og sirisser har de på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også rettningsbestemme hvor lyden kommer fra.
Når de lager lyd, kalles denne for sangen, eller at gresshoppen synger. Denne sangen er spesifikk fra art til art, og hensikten er å finne en make for parring. Ved å lytte til sangen kan en skille artene fra hverandre. De fleste eldre mennesker har redusert hørsel, og vanligvis er den blitt såpass dårlig at de ikke oppfatter den høyfrekvente gresshoppe-sangen mer. De kan si at gresshoppene har blitt borte, men det er nok feil.
Det er 28 arter i Norge. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera). (se kilde)
Rettvinger er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). Den er delt inn i to underordener, Vortebitere og sirisser og Gresshopper.
Rettvinger (Orthoptera) er gresshopper, vortebitere og sirisser. Vortebitere og sirisser (Ensifera) som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen. Løvgresshoppen er en kjent representant fra denne gruppen. Gresshopper (Caelifera) har forholdsvis korte antenner, og generelt, en litt mer kompakt kropp. Markgresshopper er typiske representanter for denne gruppen.
