Bartrevepser (Siricidae) hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De finnes i barskog. Larvene lever av å gnage i ulike bartrær. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utviklingen kan ta flere år.
Bartrevepser er store vepser. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke, svarte med gule eller brune flekker. Ofte som mørke bånd på en gul bakkropp. Hunnens eggleggningsrør (brodd) er kraftig. Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Hunner hos bartrevepser i slektene Sirex og Urocerus har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges.
Vingene er ofte røkfarget, men uten flekker. Vingemerket og årenettet er tydelig. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet.
Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte.
Bartrevepser finnes i barskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene.
Hver hunn legger eggene rett på næringsplanten som er et bartre. Med eggleggningsrøret lager hun et hull litt inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene Amylostereum areolatum, granlærsopp (Amylostereum chailletii) og einerlærsopp (Amylostereum laevigatum).[1] Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer like under barken på treet.
Bartrevepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.
Bartrevepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge.
Bartrevepser (Siricidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er av søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[2]
Bartrevepser (Siricidae) hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De finnes i barskog. Larvene lever av å gnage i ulike bartrær. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utviklingen kan ta flere år.
