Kjevemøll eller kjevesommarfuglar (Micropterigidae) er ein familie med primitive sommarfuglar. Gruppa er lita; på verdsbasis finst det berre 120 skildra artar og rundt 60 kjende artar som ikkje er skildra enno. I Norden finst det sju artar, alle i slekta Micropterix.
Ein reknar kjevemøllen til å vera den mest basale gruppa i sommarfuglane sitt evolusjonstre; tidlegare rekna ein dei tilmed som nærare i slekt med vårfluger. Dei manglar nemleg mange av trekka som er typiske for dei fleste andre sommarfuglar, til dømes manglar dei sugesnabel som vaksne og spinnkjertlar som larvar.
Kjevemøll har store mandiblar (bitande munndelar) som er ledda inn mot hovudkapselen. Dei manglar sugesnabel, men har til gjengjeld særs lange maxillarpalpar. Eit viktig kjenneteikn for gruppa er at heile oversida av hovudet er dekt med hårliknande skjel som står oppreist, i motsetnad til mange andre sommarfuglar som har dei liggande flatt.
Framvengene har ein metallisk glans: som regel i bronse eller purpur, men stundom òg med flekkar eller band i gull- eller sølvfarge. Båe vengepara er forma som breie lansettar, med litt mindre bak- enn framvenger. For nordiske artar er vengespennet mellom 6 og 11 mm.
Fullt utvikla hannar manglar herding (sklerotisering) på undersidan av det åttande bakkroppsleddet, kor dei i staden har ein mjuk membran. Genitalklaffane er velutvikla, og ein kan skilja ulike artar på kor dei små gruppene av tynne og/eller grove børstar sit. Hoa har ei felles opning for kjønnsorgan og utskiljingsorgan, og er generelt sett dårleg studerte.
Larvane er breie og relativt korte, om lag dobbelt så lange som dei er breie. Følehorna er uvanleg lange til sommarfuglar å vera, og hovudet kan trekkast heilt inn i mellomkroppen. Alle kroppssegmenta har kraftige børster, og dei tre brystsegmenta ber kvart sitt par med korte, treledda bein. Som andre sommarfuglar har dei òg føter på bakkroppen; desse er uledda, kjegleforma og spisse.
Egga er òg unike for familien, og kan ofte identifiserast til art. Dei er nesten heilt kulerunde, med små stokkeliknande utskot.
Kjevemøll er dagaktive og kan treffast om våren og tidleg på sommaren. Dei nyttar kjevane sine til å tygga i seg pollen frå fleire slags blomar; lenger sør i Europa finst det òg artar som et bregnesporer.
Micropterix calthella er ein kjevemøllart kor livssyklusen er godt kjend. Her legg hoa egga sine i levermose i grupper på 10 til 20. Larvane lever på mosen og er avhengige av fukt heile året. Andre artar kan eta mellom anna sopphyfer og daudt plantemateriale. Larvane overvintrar, før dei forpuppar seg tidleg på våren i ein oval kokong med innvove jord. Både antenner, venger, bein og bakkropp er rørleg i puppestadiet.
Kjevemøll eller kjevesommarfuglar (Micropterigidae) er ein familie med primitive sommarfuglar. Gruppa er lita; på verdsbasis finst det berre 120 skildra artar og rundt 60 kjende artar som ikkje er skildra enno. I Norden finst det sju artar, alle i slekta Micropterix.
Ein reknar kjevemøllen til å vera den mest basale gruppa i sommarfuglane sitt evolusjonstre; tidlegare rekna ein dei tilmed som nærare i slekt med vårfluger. Dei manglar nemleg mange av trekka som er typiske for dei fleste andre sommarfuglar, til dømes manglar dei sugesnabel som vaksne og spinnkjertlar som larvar.
Kjevesommerfugler eller kjevemøll (Zeugloptera) er en liten gruppe av sommerfugler som omfatter de mest primitive medlemmene av ordenen. De skiller seg fra nesten alle andre sommerfugler ved at de har funksjonelle mandibler (overkjever), som de bruker til å tygge pollen og sporer. De mangler helt sugesnabel. Larvene er også uvanlige, blant annet fordi de lever av råtnende plantedeler (og trolig sopp), ikke levende planter. Kjevesommerfuglene er ofte meget vakkert fargede i metallgrønt, dypt fiolett, purpur og gull, men da de er ganske små blir de sjelden lagt merke til, selv om noen arter er ganske vanlige. Underordenen Zeugloptera, som noen ganger har blitt regnet somk en egen insektorden, omfatter bare én familie, Micropterigidae.
Små (vingespenn 7 – 12 mm) sommerfugler med ganske smale vinger, mer eller mindre metallisk fargede. Hodet er ganske stort og kledt med lange, oppstående hår (virker "bustete"). De mangler helt sugesnabel, men har derimot små, men funksjonelle mandibler (overkjever). Antennene er middels lange til lange og trådformede. Vingene har mange lengdeårer, et primitivt trekk. Framvingene har mer eller mindre metallisk grunnfarge og gjerne et eller flere tverrbånd i kontrasterende farger. Bakvingene, som er nokså brede, er vanligvis farget omtrent som forvingenes grunnfarge, men mattere. Brystet er kledt med ganske lange, oppstående hår. Beina er forholdsvis lange og tynne. Mange arter er meget fargerike. For eksempel er den vanlige arten Micropterix aureatella dypt fiolett med gullfargede tverrstriper, mens Micropterix tunbergella er gullfarget med purpurrøde tverrstriper.
Også larvene avviker betydelig fra de fleste sommerfugllarver. De er korte og trinne, i tverrsnitt omtrent sekskantede, med lange antenner og ganske korte bein. De mangler vorteføtter med kroker, slik man finner hos de aller fleste sommerfugler. Også huden er spesiell, under (endokutikula)- og overhuden (eksokutikula) er skilt med et væskefylt rom. Kanaler leder fra dette rommet til overflaten, og det skilles ut et klebrig stoff som får rusk til å feste seg til larven, noe som gjør at den blir godt kamuflert.
I motsetning til de aller fleste sommerfugler lever ikke larvene på levende planter (bortsett fra noen få arter på levermoser), men på døde, råtnende plantedeler, rusk og rask eller sopphyfer. De voksne kan ikke suge nektar, men tygger i seg pollen og bregnesporer. Man kan ofte finne dem tallrikt på visse blomster, særlig starr (Carex spp.) og busker og trær som for eksempel eik og hagtorn. Mange av artene som lever på den sørlige halvkulen er knyttet til primitive plantefamilier, for eksempel Winteraceae. De norske artene har en forholdsvis kort flygeperiode på våren og forsommeren, særlig på fuktige, skyggefulle steder i løvskog. De flyr om dagen.
Som deres primitive morfologi skulle tyde på, er kjevemøllene en meget gammel gruppe. Man kjenner fossiler fra tidlig kritt (ca. 125 millioner år gamle) som skiller seg ubetydelig fra nålevende arter, så lite at de blir klassifisert i nålevende slekter.
Alle slektene unntatt Micropterix og Epimartyria lever på den sørlige halvkulen.
Kjevesommerfugler eller kjevemøll (Zeugloptera) er en liten gruppe av sommerfugler som omfatter de mest primitive medlemmene av ordenen. De skiller seg fra nesten alle andre sommerfugler ved at de har funksjonelle mandibler (overkjever), som de bruker til å tygge pollen og sporer. De mangler helt sugesnabel. Larvene er også uvanlige, blant annet fordi de lever av råtnende plantedeler (og trolig sopp), ikke levende planter. Kjevesommerfuglene er ofte meget vakkert fargede i metallgrønt, dypt fiolett, purpur og gull, men da de er ganske små blir de sjelden lagt merke til, selv om noen arter er ganske vanlige. Underordenen Zeugloptera, som noen ganger har blitt regnet somk en egen insektorden, omfatter bare én familie, Micropterigidae.
![[3]](http://www2.nrm.se/en/svenska_fjarilar/m/images/micropterix_aureatella_male.gif){kind=link}
![[4]](https://web.archive.org/web/20070929125241/http://www.ukmoths.org.uk/images/MicropterixtunbergellaAMc.jpg){kind=link}