Hoppemusfamilien er en gruppe gnagere som finnes på den nordlige halvkule. Forskjellige slag finnes i gressmark, skoger og ørken. Alle artene er i stand til å hoppe på bakbeina. De er små til middels store gnagere, fra 4 til 26 cm kroppslengde (halen unntatt). De er alle tilpasset til hopping, men i varierende grad. De beveger seg ved å hoppe eller ved å gå på bakbeina. De fleste har lange haler, men bjørkemus har korte.
De fleste er altetende, og lever av frø og insekter. Noen arter, som Allactaga sibirica, er nesten utelukkende insektetende. Som andre gnagere har de gnagetenner som er adskilt fra jekslene med et mellomrom.
Artene i hoppemusfamilien føder kull med to til syv unger etter en drektighet på 17-42 dager. De yngler en eller to ganger i året, avhengig av art.
Myomorpha har tradisjonelt blitt delt inn i to overfamilier med i alt sju familier,[1] men ny forskning tyder nå på at det bør være ni.[2] To underfamilier i Dipodidae har i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017) blitt løftet til full familiestatus; Sminthidae og Zapodidae. Familien Nesomyidae finnes bare i Afrika og på Madagaskar, og har utviklet økologiske nisjer som likner andre familier i musegruppen.
Hoppemusfamilien er en gruppe gnagere som finnes på den nordlige halvkule. Forskjellige slag finnes i gressmark, skoger og ørken. Alle artene er i stand til å hoppe på bakbeina. De er små til middels store gnagere, fra 4 til 26 cm kroppslengde (halen unntatt). De er alle tilpasset til hopping, men i varierende grad. De beveger seg ved å hoppe eller ved å gå på bakbeina. De fleste har lange haler, men bjørkemus har korte.
De fleste er altetende, og lever av frø og insekter. Noen arter, som Allactaga sibirica, er nesten utelukkende insektetende. Som andre gnagere har de gnagetenner som er adskilt fra jekslene med et mellomrom.
Artene i hoppemusfamilien føder kull med to til syv unger etter en drektighet på 17-42 dager. De yngler en eller to ganger i året, avhengig av art.