Spansk edelgran (Abies pinsapo) er et bartre i furufamilien.
Den blir 25–30 meter høy med en stammediameter på 150 cm. Det er som regel én rett stamme, og krona er konisk hos unge trær, men uregelmessig hos eldre. Barken er glatt og mørkegrå. Nålene er 6–20 mm lange og 2–3 mm brede. Konglene er 9–16 cm lange og 3–5 cm brede. Den nærmeste slektningen er algieredelgran (Abies numidica), og de to artene regnes til en egen seksjon, Piceaster, i edelgranslekten.
Spansk edelgran er en relikt som i dag har en svært begrenset utbredelse. Typevarieteten vokser i Spania i Sierra de Grazalema i Cádiz og i Sierra de las Nieves og Sierra Bermeja ved Ronda i Málaga. Marokkansk edelgran (var. marocana) vokser i Riffjellene i Marokko. Av og til skilles det også ut en tredje varietet, var. tazaotana, fra Riffjellene sørvest for Tétouan. Marokkansk edelgran regnes av noen botanikere som en egen art.
I Marokko vokser den i nedbørrike nordskråninger på kalkgrunn. Den trives best 1400–1800 moh., der den vokser sammen med italialønn, portugaleik, steineik, kristtorn og barlind. Den finnes også 1800–2100 moh. og vokser da sammen med atlasseder, svartfuru og strandfuru.
I Spania vokser den 900–1600 moh. Over 1100 moh. danner den tette skoger som bare består av spansk edelgran, men lavere vokser den sammen med steineik og portugaleik med en undervegetasjonen som omfatter laurbærtysbast, eføy, Ruscus aculeatus og Rubia peregrina. På serpentinjord vokser den sammen med korkeik, strandfuru og aleppofuru.
Spansk edelgran er plantet på Sør- og Vestlandet i Norge og trives bra.
Spansk edelgran (Abies pinsapo) er et bartre i furufamilien.
Den blir 25–30 meter høy med en stammediameter på 150 cm. Det er som regel én rett stamme, og krona er konisk hos unge trær, men uregelmessig hos eldre. Barken er glatt og mørkegrå. Nålene er 6–20 mm lange og 2–3 mm brede. Konglene er 9–16 cm lange og 3–5 cm brede. Den nærmeste slektningen er algieredelgran (Abies numidica), og de to artene regnes til en egen seksjon, Piceaster, i edelgranslekten.
Spansk edelgran er en relikt som i dag har en svært begrenset utbredelse. Typevarieteten vokser i Spania i Sierra de Grazalema i Cádiz og i Sierra de las Nieves og Sierra Bermeja ved Ronda i Málaga. Marokkansk edelgran (var. marocana) vokser i Riffjellene i Marokko. Av og til skilles det også ut en tredje varietet, var. tazaotana, fra Riffjellene sørvest for Tétouan. Marokkansk edelgran regnes av noen botanikere som en egen art.
I Marokko vokser den i nedbørrike nordskråninger på kalkgrunn. Den trives best 1400–1800 moh., der den vokser sammen med italialønn, portugaleik, steineik, kristtorn og barlind. Den finnes også 1800–2100 moh. og vokser da sammen med atlasseder, svartfuru og strandfuru.
I Spania vokser den 900–1600 moh. Over 1100 moh. danner den tette skoger som bare består av spansk edelgran, men lavere vokser den sammen med steineik og portugaleik med en undervegetasjonen som omfatter laurbærtysbast, eføy, Ruscus aculeatus og Rubia peregrina. På serpentinjord vokser den sammen med korkeik, strandfuru og aleppofuru.
Spansk edelgran er plantet på Sør- og Vestlandet i Norge og trives bra.
