Boakjølsnigel, også kjend som boasnigel, leopardsnigel og stor nakensnigel, er ein landlevande lungesnigel utan skal. Han stammar frå Sør- og Vest-Europa, men finst ei rekkje stader i verda, mellom anna i Noreg, som framand art.
Snigelen fekk det nye offisielle namnet «boakjølsnigel» i mars 2011.[1] Han høyrer til gruppa kjølsniglar (Limacidae), noko som vil seia at han har ei forhøging eller «kjøl» langsetter kroppen.
Ein vaksen boakjølsnigel er rundt 10-20 cm lang. Han kan vera nesten einsfarga brun eller ha lys botnfarge med mørke prikkar og striper på kroppen. Kvart individ har ulikt mønster.
Boakjølsnigel har spreidd seg frå sine opphavlege leveområde i Sør- og Vest-Europa til fleire stader i Afrika, Amerika, Oseania og Europa elles. Ein har observert snigelen over heile Noreg. Det første funnet blei gjort i Larvik i 1870.[2] I USA blei den første observasjonen av snigelen gjort i 1867.
Boakjølsnigel lever på land og finst på fuktige enger, i krattskog og i open lauvskog. Mange stader held han til i område der det bur menneske, som i hagar og kjellarar. Han er nattaktiv, og kviler gjerne på same staden kvar dag. Når snigelen vandrar etterlèt han eit tjukk slimspor som iriserar når det tørker.
Snigelen et sopp og plantar, både levande og daude. Han er i eit rovdyr i større grad enn andre nakensniglar. Snigelen et meitemark og andre nakensniglar, og er aggressiv og territoriehevdande.[3] Mellom anna er det blitt rapportert at han angrip og et brunskogsnigel.[4]
Ein nyklekt snigel bruker minst to år på å bli kjønnsmogen. Kjønnsmogne sniglar parar seg om våren. Snigelen er tvikjønna, slik at alle par av sniglar kan para seg. Ved paring befruktar begge sniglane kvarandre. Dei har innvikla kjønnsorgan som kjem ut frå høgresida av hovudet.[5]
Sniglane parar seg typisk på ein høg stad. Under paringa dannar sniglane ein ring med hovud mot hale, og hovuddelane svulmar opp. Deretter kveilar dei seg saman i ein spiral og formar ein slimtråd som dei blir hengande i under akta. Det kvinnelege kjønnsorganet opnar seg og det mannlege kjem ut og endrar form og farge.[5]
Etter paringa kan begge sniglane legga hundervis av egg. Vanlegvis døyr sniglane ikkje lenge etterpå.
Boakjølsnigel, også kjend som boasnigel, leopardsnigel og stor nakensnigel, er ein landlevande lungesnigel utan skal. Han stammar frå Sør- og Vest-Europa, men finst ei rekkje stader i verda, mellom anna i Noreg, som framand art.
Snigelen fekk det nye offisielle namnet «boakjølsnigel» i mars 2011. Han høyrer til gruppa kjølsniglar (Limacidae), noko som vil seia at han har ei forhøging eller «kjøl» langsetter kroppen.
Boakjølsnegl (på latin Limax maximus), på norsk også kalt Stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile og boasnegl, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler.
Boakjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]
Boakjølsnegl er en innført art i Norge, som kom til landet på midten av 1900-tallet. Den finnes i Europa og er innført til Nord-Amerika.
Boakjølsnegl varierer fra å være nærmest ensfarget brun, til den mer karakteristiske kombinasjonen av lysere brun grunnfarge med mørke prikker og striper på kroppen. Den kan bli opp til 20 cm lang.
Som alle artene i denne familien har de en tydelig «kjøl» langs oversiden bakerst på ryggen, samt at åndehullet er plassert bak midten av kappen.
Boakjølsnegl lever på land og finnes på fuktige enger krattskog og i åpen løvskog.
Boakjølsnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren.
Parring skjer på det stedet de møter hverandre. Parringsleken er særegen. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett overfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid, ofte timer, søker de opp i høyden, i et tre eller lignende og firer seg ned i en tykk slimtråd. Hengende i slimtråden vrenger den ene sneglen ut sin vagina-åpning og en pilsekk med en kalkpil, som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Etter akten faller de ned på bakken.
Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Hver snegl kan legge hundretalls egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Utviklingen fra nyklekt snegl til voksen, kjønnsmoden, tar vanligvis minst to år.
Boakjølsnegl er altetende. Den bidrar til nedbryting ved å spise både planterester og sopp, men er også kjent for å spise ungplanter i en så stor grad at den kan være et skadedyr i landbruket.[trenger referanse] Som kjøtteter er den i større grad enn andre nakensnegler et rovdyr, som kan spise meitemark og andre nakensnegler og være aggressiv og territoriehevdende.[2] Den er blant annet rapportert å angripe og spise Brunskogsnegl, noe som teoretisk kan være gode nyheter for hageeiere.[3][4] Det er likevel verdt å merke seg at de danske forskerne Pagh og Jensen har konkludert at den slett ikke ser ut til å være en god alliert i kampen mot Brunskogsnegl.[5]
Boakjølsnegl (på latin Limax maximus), på norsk også kalt Stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile og boasnegl, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler.
Boakjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.
Boakjølsnegl er en innført art i Norge, som kom til landet på midten av 1900-tallet. Den finnes i Europa og er innført til Nord-Amerika.
