Liguster (Ligustrum vulgare) er ein busk i oljetrefamilien. Han vert opp mot 2 meter høg. Busken toler godt beiting og nedskjering. Det har ført til at han har vorte brukt til hageplante. Ein finn gamle hagar med ligusterhekkar.
I Noreg veks han ytst i Oslofjorden. Elles er det nokre veksestader i Sverige. I Danmark er han ikkje funnen. Han er vanleg i Vest- og Mellom-Europa, og i det nordlege middelhavsområdet.
I Noreg er han ein strandplante som lagar tett kratt i vill tilstand. Får han bløme fritt får han gulkvite små blomar som sit i store klasar. Blomane kan minne om syrin, som er i same familie. Frukta er svarte glinsande bær som er giftige, tilliks med resten av planta.
Dei svarte bæra har vore brukte til å lage blekk av.
Liguster (Ligustrum vulgare) er ein busk i oljetrefamilien. Han vert opp mot 2 meter høg. Busken toler godt beiting og nedskjering. Det har ført til at han har vorte brukt til hageplante. Ein finn gamle hagar med ligusterhekkar.
I Noreg veks han ytst i Oslofjorden. Elles er det nokre veksestader i Sverige. I Danmark er han ikkje funnen. Han er vanleg i Vest- og Mellom-Europa, og i det nordlege middelhavsområdet.
I Noreg er han ein strandplante som lagar tett kratt i vill tilstand. Får han bløme fritt får han gulkvite små blomar som sit i store klasar. Blomane kan minne om syrin, som er i same familie. Frukta er svarte glinsande bær som er giftige, tilliks med resten av planta.
Dei svarte bæra har vore brukte til å lage blekk av.
Liguster (Ligustrum vulgare) er en plante i oljetrefamilien.
Den er en løvfellende eller halvveis eviggrønn busk som blir én–tre meter høy. Veksten er opprett med tette grener. Barken er glatt og gråaktig. Bladene er lansettformede, tynne og helrandede med kort stilk. Blomstene er hvite og sitter i tette kjegleformede blomsterstander; de har en kvalm lukt som minner om blomstene hos rogn. Bærene er svarte og giftige.
Liguster vokser i skogkanter, kratt, hekker og vegkanter. Den er utbredt i Europa, Marokko, Tyrkia, Transkaukasia og Nord-Iran. Mot nord finnes den til Irland, Skottland, sørøst i Norge og Bohuslän og nordre Halland i Sverige. Arten forekommer ikke naturlig i Danmark og Nord-Tyskland, så de isolerte norske og svenske forekomstene må være relikter fra en periode med varmere klima.
I Norge finnes liguster opprinnelig kun omkring midtre og ytre Oslofjorden fra Hvaler og Moss til Tjøme og Hurum og kanskje til nedre Grenland. Den er vanlig dyrket i hager, der den blant annet brukes til klipte hekker, og finnes forvillet andre steder i Sør-Norge.[1]
Liguster (Ligustrum vulgare) er en plante i oljetrefamilien.
Den er en løvfellende eller halvveis eviggrønn busk som blir én–tre meter høy. Veksten er opprett med tette grener. Barken er glatt og gråaktig. Bladene er lansettformede, tynne og helrandede med kort stilk. Blomstene er hvite og sitter i tette kjegleformede blomsterstander; de har en kvalm lukt som minner om blomstene hos rogn. Bærene er svarte og giftige.
Liguster vokser i skogkanter, kratt, hekker og vegkanter. Den er utbredt i Europa, Marokko, Tyrkia, Transkaukasia og Nord-Iran. Mot nord finnes den til Irland, Skottland, sørøst i Norge og Bohuslän og nordre Halland i Sverige. Arten forekommer ikke naturlig i Danmark og Nord-Tyskland, så de isolerte norske og svenske forekomstene må være relikter fra en periode med varmere klima.
I Norge finnes liguster opprinnelig kun omkring midtre og ytre Oslofjorden fra Hvaler og Moss til Tjøme og Hurum og kanskje til nedre Grenland. Den er vanlig dyrket i hager, der den blant annet brukes til klipte hekker, og finnes forvillet andre steder i Sør-Norge.
Bladverk
Blomster
Bær
Ligusterhekk