Andeskondoren (Vultur gryphus) er største fuglearten i familien kondorar, Cathartidae. Han er ein av dei største av fugleartane som kan flyge, og har det største vingespennet (3,2 m) av alle landlevande fuglar.
Andeskondoren kan oppnå ei vekt på 12 kilogram. Kroppslengda kan nå 110 centimeter og vengespennet 3,20 meter og med det ei vengeflate som gjev stor oppdrift; fuglen kan stige opp til 7000 moh. Han er gjennomgåande svart med kvit felt på oversida og ein vid kvit halskrage. Hovud og hals er ikkje fjørkledd, og er raudleg i farga. I motsetnad til kaliforniakondoren (Gymnogyps californianus) har hannfuglen av andeskondoren ein kjøttliknande kam på hovudet. Hannen har grå augo, hoa har raude.
Hoa legg berre eit egg i kullet. Det legg ho rett på bakken på ei hylle eller i ei hole i fjellet. Paret forplantar seg berre kvart andre år, normalt. Det gjev ein låg reproduksjonsrate. Begge foreldra tar ansvar for ruginga. Rugetida kan ta 54–65 døger. Ungen er flygedyktig først etter 6 månader. Ungfuglen har ein brun fjørdrakt, og oppnår svartkvitdrakta etter opp mot 8 år.
Leveområdet for andeskondoren ligg i fjellandskap langs Andes frå Patagonia i sør til Colombia i nord. Fuglen treng oppstigande luftstraumar lang fjellsider til å vinne høgd. Han kan òg gå korte strekningar til fots. Det er kjent at kondoren har levd i over 75 år i fangenskap.
Kondoren er ein nær truga art. Det har vore gjort freistnad på å gjeninnføre arten i område i Colombia og Venezuela og det finst tidlege rapportar på at det har lukkast.
Andeskondoren er eit nasjonalsymbol for Colombia, Ecuador, Bolivia og Chile, der han er avbilda på våpenskjoldet og rekna som nasjonalfugl og i nokre høve også nasjonaldyr.
Andeskondoren (Vultur gryphus) er største fuglearten i familien kondorar, Cathartidae. Han er ein av dei største av fugleartane som kan flyge, og har det største vingespennet (3,2 m) av alle landlevande fuglar.
Andeskondor er den største arten blant kondorene. Den har utmerket luktesans og lever av åtsler.
Andeskondoren kan oppnå en vekt på 12 kg. Kroppslengden kan nå 110 cm og vingespennet 3,2 m. Vingeflaten gir stor oppdrift og fuglen kan stige opp til 7000 moh. Den er gjennomgående svart med hvite felt på oversiden og en vid, hvit halskrage. Hode og hals mangler fjær, og er rødlig på farge. I motsetning til californiakondoren (Gymnogyps californianus) har hannfuglen av andeskondoren en kjøttlignende kam på hodet. Hannen har grå øyne, hunnen har røde.
Hunnen legger bare ett egg i hvert kull. Hun legger det rett på bakken på en hylle, eller i en hule i fjellet. Paret forplanter seg normalt bare annethvert år. Dette gir en lav reproduksjonsrate. Begge foreldrene tar ansvar for rugingen. Rugetiden kan ta 54–65 dager. Ungen er flygedyktig først etter 6 måneder. Ungfuglen har en brun fjærdrakt, og oppnår den svarthvite drakten etter opp mot 8 år.
Leveområdet for andeskondoren ligger i fjellandskapet i Andes, fra Patagonia i sør til Colombia i nord. Fuglen trenger oppstigende luftstrømmer langs fjellsider for å vinne høyde. Den kan også gå korte strekninger til fots. Det er kjent at kondoren har levd i over 75 år i fangenskap.
Kondoren er en truet art. Det har vært gjort forsøk på å gjeninnføre arten i områder i Colombia og Venezuela og det finnes tidlige rapporter på at dette har lykkes.
Andeskondoren er et nasjonalsymbol i Colombia, Ecuador, Bolivia og Chile, bilde av kondoren finnes i våpenskjoldet for disse landene.
