Vintereik (Quercus petraea) er eit tre i eikeslekta. Det er ein av to artar av eik som veks vilt i Noreg.
I Noreg veks artane sommareik og vintereik vilt. Vintereika har det meste av visne lauvet hengande på over vinteren, til forskjell frå sommereika, som feller det meste av lauvet om hausten. Sommareika har svært kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsett med lang bladstilk, men kort nøttestilk.
Treet dannar ofte hybridar med sommereik og får då latinsk nemning «Quercus × rosacea». Utsjånaden blir ein mellomting mellom dei to artane.
Blada er 7-14 cm lange og 4-8 cm breie. Dei er avlangt pæreforma med 5-6 flikar på kvar side. Oversida er blank mørkegrøn og lêraktig, undersida er mattere og ljosare.
Nøttene er ovale med ei lengd på 2-3 cm og ei breidd på 1-2 cm Dei er først grøne, men mognast til brune etter ca 6 mnd.
Vintereik er utbreidd over det meste av Europa, frå atlanterhavskysten til europeiske Russland og frå Middelhavet til det sørlege Noreg. Treet er nasjonaltre i Wales.
Vintereika veks i tørr skog, i Noreg mest nær kysten lengst sør i landet, frå Halden kommune til Sula kommune, i innlandet nord til i Notodden kommune.
Trevirket (alen) er hardt og varig, og er ettertrakta for bruk i møbel og til tønner. Tidlegare var det svært ettertrakta som skipstømmer. Det har òg høg brennverdi.
Vintereik, lang stamme
Lang bladstilk og kort nøttestilk
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Vintereik
Vintereik (Quercus petraea) er eit tre i eikeslekta. Det er ein av to artar av eik som veks vilt i Noreg.
Vintereik (Quercus petraea) er en art av eiketrær (quercus).
Vintereik er et stort, løvfallende edelløvtre som skilles fra sommereik ved at den har lang, smekker stamme, lange bladstilker og korte nøttestilker. Treet blir 20 – 30 m.(maksimalt 40m) høyt. Den har en loddrett pælerot med kraftige siderøtter og trives på lett jord med forholdsvis lav pH-verdi. Treets eget løvfall hever imidlertid pH-verdien i jorden.
Treet danner ofte hybrider med sommereik og får da latinsk betegnelse «Quercus × rosacea». Utseendet blir en mellomting mellom de to artene.
Bladene er 7-14 cm lange og 4-8 cm brede. De er avlangt pæreformede med 5 – 6 fliker på hver side. Oversiden er blank mørkegrønn og læraktig, undersiden er mattere og lysere. Navnet vintereik viser til at de visne bladene sitter på treet langt utover vinteren i motsetning til sommereik som feller bladene om høsten.
Nøttene er ovale med en lengde på 2-3 cm og en bredde på 1-2 cm. De er først grønne, men modnes til brune etter ca. 6 mnd.
Vintereik er et viktig tre i det mellomeuropeiske løvskogbeltet. Den har størst betydning i områder med oseanisk klima der bøk og agnbøk mangler, og arten tåler ikke så kalde vintre som sommereik. Utbredelsen strekker seg fra Irland og Nord-Spania nordover til Norge og Sverige, og østover til Litauen og vestlige Ukraina. I middelhavsområdet vokser den bare i fjellene. På Krim og i Kaukasia, Anatolia, Iran og Nord-Irak finnes underarten subsp. iberica. Den blir av og til regnet som en egen art.
Vintereik er mindre hardfør enn sommereik, og vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord.
Treet er særlig vanlig på Sørlandet, hvor det danner sammenhengende skoger. Årlig innsamles det tildels store mengder eikenøtter herfra, som blir eksportert til Danmark.
Trevirket (alen) er hardt og svært holdbart, og er ettertraktet for bruk i møbler og til vintønner. Tidligere var det svært ettertraktet som skipstømmer. Det har også høy brennverdi.
Til bruk for møbler skal treet ligge jordslått (avkappet på et jorde eller en åker) i 5 år, slik at veden er "død" og ikke sprekker. Slik lagret møbelvirke omsettes til svært høye priser i Europa.
Vintereik, lang stamme
Lang bladstilk og kort nøttestilk
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
