Hovdyr eller upartåa hovdyr (Perissodactyla) er ei gruppe pattedyr som er kjenneteikna ved at dei har eit oddetal tær (ein eller tre). Kvar tå sluttar i ein kort, brei negl, ein hóv. Hóvar er laga av keratin, det same som neglar og klør.
Artane varierer mykje i utsjånad. Zoologen Richard Owen oppdaga på 1800-talet at desse dyra er nærskylde. Sjølv om dei ulike artane har store forskjellar i utsjånad, finst det likskap i føtene og tennene.
Alle hovdyr stammar frå artar med fem tær. Reduksjonen i talet på tær og evolusjonen av hover skjedde fleire gonger uavhengig. Hovdyra (tapirar, nashorn og hestar) har ei eller tre tær, og utgjer ei naturleg gruppe. Dei næraste slektningane deira er ikkje klauvdyra, slik ein lenge trudde, men truleg skjeldyr og rovpattedyr. Hovdyr (i tydinga hov- og klauvdyr) er difor inga systematisk gruppe, sjølv om gruppa hadde fått det vitskaplege namnet Ungulata i eldre systematikk. Nemninga ungulate blir brukt ein del på engelsk, men ikkje på norsk. Klauvdyra sjølv ser òg ut til å vere ei kunstig gruppe, sidan kvalane ser ut til å vere ein del av denne gruppa.
Hos dei upartåa er det den midterste tåa, opphavleg den tredje tåa, som er framtredande og ber det meste av vekta til dyret.
Av og til har òg elefantane vorte rekna til hovdyra, men desse er ikkje spesielt nærskyldt med verken partåa eller upartåa hovdyr.
Hovdyr eller upartåa hovdyr (Perissodactyla) er ei gruppe pattedyr som er kjenneteikna ved at dei har eit oddetal tær (ein eller tre). Kvar tå sluttar i ein kort, brei negl, ein hóv. Hóvar er laga av keratin, det same som neglar og klør.
Artane varierer mykje i utsjånad. Zoologen Richard Owen oppdaga på 1800-talet at desse dyra er nærskylde. Sjølv om dei ulike artane har store forskjellar i utsjånad, finst det likskap i føtene og tennene.
Alle hovdyr stammar frå artar med fem tær. Reduksjonen i talet på tær og evolusjonen av hover skjedde fleire gonger uavhengig. Hovdyra (tapirar, nashorn og hestar) har ei eller tre tær, og utgjer ei naturleg gruppe. Dei næraste slektningane deira er ikkje klauvdyra, slik ein lenge trudde, men truleg skjeldyr og rovpattedyr. Hovdyr (i tydinga hov- og klauvdyr) er difor inga systematisk gruppe, sjølv om gruppa hadde fått det vitskaplege namnet Ungulata i eldre systematikk. Nemninga ungulate blir brukt ein del på engelsk, men ikkje på norsk. Klauvdyra sjølv ser òg ut til å vere ei kunstig gruppe, sidan kvalane ser ut til å vere ein del av denne gruppa.
Hos dei upartåa er det den midterste tåa, opphavleg den tredje tåa, som er framtredande og ber det meste av vekta til dyret.
Av og til har òg elefantane vorte rekna til hovdyra, men desse er ikkje spesielt nærskyldt med verken partåa eller upartåa hovdyr.
Upartåede hovdyr eller hovdyr (Perissodactyla) er en gruppe med store pattedyr som kjennetegnes ved at de har et oddetall tær (en eller tre), i motsetning til partåede hovdyr. Hver tå slutter i en kort, bred negl, som kalles en hov. Gruppa består av 17 nålevende arter, hvorav sju hestedyr, fem neshorn og fem tapirer, og et ukjent antall utdødde slektninger.
Artene varierer mye i utseende. Hestedyra er de eneste som trår direkte i bakken med kun en hov på hver fot. Med unntak av avlede dverghestraser ligger kroppslengden på mellom 130 og 420 cm og vekten mellom 125 og 3500 kg. De fleste artene har en grå- eller brunaktig grunnfarge, men det finnes unntak. Unge tapirer har kamuflasjefarger.
Zoologen Richard Owen oppdaget på 1800-tallet at disse dyrene er beslektet. Selv om de ulike artene har store forskjeller i kroppsbygningen, finnes det likheter i oppbygningen av ekstremitetene og tennene.
Perissodactyla er en svært gammel orden med pattedyr, som trolig oppsto for omkring 60 millioner år siden. Blant fossilene som er funnet er det oppdaget representative eksemplarer fra fem superfamilier, selv om forholdene dem i mellom ikke kan regnes som endelig avklart: Tapiroidea, Rhinocerotoidea, Chalicotheroidea (†), Equoidea og Brontotheroidea (†). Sistnevnte superfamilie kalles av og til også Titanotheriidae. Det er også oppdaget 14 forskjellige familier i tilknytning til de fem superfamiliene.
Perissodactyla nådde toppen av sin utbredelse under eocen. Av de 14 familiene var 10 utdødd mot slutten av oligocen. Chalicotheriidae overlevde lenge og døde ikke ut før i tidlig pleistocen for omtrent to millioner år siden. Nå er det bare tre familier igjen, nemlig Tapiridae (tapirer), Rhinocerotidae (neshorn) og Equidae (hester).[1]
Det forenkla etterkommertreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011).[2]
Perissodactyla
Etterkommertreet nedenfor er i henhold til Holbrook, L.T. and J. LaPergola (2011)[3]
Radinskya (†)
Isectolophidae (†)
Lophiodontidae (†)
Chalicotheriidae (†)
Helaletidae (†)
Amynodontidae (†)
Hyracodontidae (†)
Palaeotheriidae (†)
Lambdotheriidae (†)
Brontotheriidae (†)
Kladogrammet nedenfor tar utgangspunkt i at upartåede hovdyr er søstergruppen til Ferae, en klade som består av de to ordnene rovpattedyr og skjelldyr.
LaurasiatheriaPerissodactyla
En studie fra 2011 finner imidlertid støtte (om enn ikke full) for et mer tradisjonelt syn, nemlig at Perissodactyla og Cetartiodactyla utgjør kladen Euungulata.[4]
Perissodactyla
Perissodactyla
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Upartåede hovdyr eller hovdyr (Perissodactyla) er en gruppe med store pattedyr som kjennetegnes ved at de har et oddetall tær (en eller tre), i motsetning til partåede hovdyr. Hver tå slutter i en kort, bred negl, som kalles en hov. Gruppa består av 17 nålevende arter, hvorav sju hestedyr, fem neshorn og fem tapirer, og et ukjent antall utdødde slektninger.
Artene varierer mye i utseende. Hestedyra er de eneste som trår direkte i bakken med kun en hov på hver fot. Med unntak av avlede dverghestraser ligger kroppslengden på mellom 130 og 420 cm og vekten mellom 125 og 3500 kg. De fleste artene har en grå- eller brunaktig grunnfarge, men det finnes unntak. Unge tapirer har kamuflasjefarger.
