Sumpbever eller beverrotte (Myocastor coypus) er en stor, beverlignende gnager. Den er eneste art i familien Myocastoridae, og man regner med fire underarter. Sumpbeveren kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men forvillede dyr er påtruffet i Norge.[2]
Sumpbever har en kroppslengde 40–60 cm, halelengde 25–45 cm og en vekt på 4–12 kg. Pelsen er gråbrun med hvit snute. De store gnagertennene er tydelig teglrøde. Svansen er rund og ligner en rottehale. Bakføttene har svømmehud mellom tærne.
Den lever i Sør-Amerika men er innført til Europa framfor alt for pelsens skyld. Viltlevende populasjoner finnes i de fleste verdensdeler unntatt Australia og Antarktis, men bare sparsomt i Afrika. I Sverige er den observert i Småland, Södermanland, Värmland, Dalarna, Härjedalen og Norrbotten.
Sumpbeveren lever i og nær vann, såvel saltvannsstrender som sjøer og elver. Den ser ut til å foretrekke langsomt rennende elver med gjengrodde strender. Den blir sjelden sett mer enn 100 meter fra vann.[3]
Den er en god svømmer og dykker, men oppholder seg også på land. Sumpbeveren kan være aktiv hele døgnet, men er mest aktiv morgen og kveld. Pelsen holdes vanntett ved hjelp av et fett sekret som kommer fra kjertler i munnvikene. Dyret graver ganger med et hi i strandkantene, men kan også overta ganger fra bisam. Sumpbeveren lever i par eller familiegrupper, som kan vokse til små kolonier.
Sumpbeveren kan få unger hele året og får 2–3 kull per år. Etter omtrent 4 måneders drektighet føder hunnen 1–14 (vanligvis 4–6) velutviklede, seende unger. De dier i 1,5–2,5 måneder, og kan gjøre det også i vann på grunn av spenenes plassering. De kan bli opp til 12 år gamle.
Den lever mest av vannplanter, men kan også i mindre utstrekning ta animalsk føde, for eksempel snegler.
Sumpbever eller beverrotte (Myocastor coypus) er en stor, beverlignende gnager. Den er eneste art i familien Myocastoridae, og man regner med fire underarter. Sumpbeveren kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men forvillede dyr er påtruffet i Norge.
