dcsimg

Gåseblomslekta ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Gåseblomslekta (Anthemis) er ei slekt i kurvplantefamilien.

Artene er ett- eller flerårige urter eller dvergbusker. Stengelen er opprett og håret, av og til forgrenet. Plantene har ofte en sterk duft. Bladene sitter spredt og er enkelt- til tredobbelt fjærflikete. Kurvene er ganske store og sitter enkeltvis og endestilt på lange stilker. Randkronene er hunnlige og hvite eller gule, og skivekronene er tvekjønnede og gule. Kurvbunnen er flat, eller i blant kjegleformet når fruktene modnes, med agner mellom enkeltblomstene. Frukten har ikke fnokk.[1][2]

Gul gåseblom og mange andre arter er nå skilt ut i gulgåseblomslekta (Cota) eller Archanthemis. Gåseblomslekta i snever betydning omfatter mellom 115 og 150 arter. De er naturlig utbredt i Europa, Nord- og Øst-Afrika og Asia østover til Sentral-Asia og Pakistan. Flere arter har spredt seg som ugras til ulike deler av verden.[3][4][5][6][7] I Norge er hvit gåseblom (A. arvensis) vanlig på Østlandet, og den finnes mer spredt nordover til Finnmark. Tappgåseblom (A. cotula) og vranggåseblom (A. ruthenica) er sjeldne ugras.[8]

Referanser

  1. ^ «Kullor». Den virtuella floran. Besøkt 29. november 2017.
  2. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 408–409. ISBN 82-512-0355-4. [Cota inkludert i Anthemis]
  3. ^ R.M. Lo Presti, S. Oppolzer og C. Oberprieler (2010). «A molecular phylogeny and a revised classification of the Mediterranean genus Anthemis s.l. (Compositae, Anthemideae) based on three molecular markers and micromorphological characters». Taxon. 59 (5): 1441–1456. ISSN 1996-8175. JSTOR 20774040. Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017.
  4. ^ «Anthemis». Flora of Pakistan. Besøkt 29. november 2017.
  5. ^ C. Flann (2009). «Anthemis». Global Compositae Checklist. Besøkt 29. november 2017.
  6. ^ W. Greuter (2006). «Anthemis». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. november 2017.
  7. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 440–442. ISBN 0-7136-7015-0. [Cota inkludert i Anthemis]
  8. ^ «Anthemis». Artsdatabanken. Besøkt 28. november 2017.

Eksterne lenker

 src=
Anthemis aetnensis er endemisk for Sicilia
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Gåseblomslekta: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Gåseblomslekta (Anthemis) er ei slekt i kurvplantefamilien.

Artene er ett- eller flerårige urter eller dvergbusker. Stengelen er opprett og håret, av og til forgrenet. Plantene har ofte en sterk duft. Bladene sitter spredt og er enkelt- til tredobbelt fjærflikete. Kurvene er ganske store og sitter enkeltvis og endestilt på lange stilker. Randkronene er hunnlige og hvite eller gule, og skivekronene er tvekjønnede og gule. Kurvbunnen er flat, eller i blant kjegleformet når fruktene modnes, med agner mellom enkeltblomstene. Frukten har ikke fnokk.

Gul gåseblom og mange andre arter er nå skilt ut i gulgåseblomslekta (Cota) eller Archanthemis. Gåseblomslekta i snever betydning omfatter mellom 115 og 150 arter. De er naturlig utbredt i Europa, Nord- og Øst-Afrika og Asia østover til Sentral-Asia og Pakistan. Flere arter har spredt seg som ugras til ulike deler av verden. I Norge er hvit gåseblom (A. arvensis) vanlig på Østlandet, og den finnes mer spredt nordover til Finnmark. Tappgåseblom (A. cotula) og vranggåseblom (A. ruthenica) er sjeldne ugras.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO