Ovis er ei dyreslekt som omfattar tamsau og ulike villsauar.
Slekta er ein type sosiale kvegdyr som tygg drøv. Dei har tett bygnad og har ofte horn som veks frå kvarandre og krøller seg til ein spiral. Dei har luktkjertlar på fjesa og føtene. Korleis desse verker er ikkje heilt utforska, men verar kan lukta om søyer er klare til å para seg, og markerer territorium ved å leggja lukt på steinar.
Tamsauen høyrer til slekta. Ein trur at han opphavleg stammar frå vill muflon frå Sentral- og Sørvest-Asia.
Taksonomar reknar i dag med at det finst seks artar og talrike underartar. Nokre av desse underartane er også blitt rekna som eigne artar.
Ovis er ei dyreslekt som omfattar tamsau og ulike villsauar.
Slekta er ein type sosiale kvegdyr som tygg drøv. Dei har tett bygnad og har ofte horn som veks frå kvarandre og krøller seg til ein spiral. Dei har luktkjertlar på fjesa og føtene. Korleis desse verker er ikkje heilt utforska, men verar kan lukta om søyer er klare til å para seg, og markerer territorium ved å leggja lukt på steinar.
Tamsauen høyrer til slekta. Ein trur at han opphavleg stammar frå vill muflon frå Sentral- og Sørvest-Asia.
Sauer eller villsauer (Ovis) er en biologisk slekt som består av seks[2] arter (noen hevder 4–8)[1] som hører hjemme i delgruppen sauer og geiter. Det hersker imidlertid uenighet om arten urialsau er en egen art eller en underart av tamsau.[3] Hannen kalles bukk eller vær, hunnen søye eller simpe og avkommet lam. Unge søyer som ikke har lammet ennå kalles gimmer, og unge værer kalles risbit.
Villsau skiller seg fra tamsau gjennom å være betydelig mer atletisk. Kroppen er slankere og mer muskuløs, lemmene gjerne lengre og horna ofte betydelig mer velutviklet. Den minner mer om ei stor geit enn en tradisjonell tamsau, som er selektert for sine kjøtt- og ullproduserende egenskaper.
Sau var blant pattedyra som først ble domestisert. Det skjedde trolig i den fruktbare halvmåne for omkring 11 000 år siden.[4][5] Noen hevder også at det kan ha skjedd for omkring 8 000-9 000 år siden,[6], mens andre hevder for 11 000–13 000 år siden.[7][8] Trolig ble bare tamhunden domestisert før sauen, selv om også gris, geit og tamfe ble domestisert svært tidlig. Det hersker imidlertid fortsatt usikkerhet om både tidspunkt og sted for domestiseringen av sau.
En nyere studie vier at det er seks arter med villsau,[2] men det kan være at noen underarter også må regnes som egne arter. Noen sier derfor 4–8 arter.[1] Omkring antallet arter hersker det altså fortsatt uenighet og usikkerhet. Et av argumentene for inndeling handler om forskjeller i antallet kromosomer. Basert på antallet kromosomer og forskjeller i den geografiske distribusjonen hevdet blant annet Nadel m. fl. (1973) og Geist (1991) at det var seks arter. Men til tross for ulikt antall kromosomer kan altså disse dyra pare seg og få fertilt avkom, derfor forblir antallet uavklart.
Det er flere teorier omkring hvordan tamsauen oppsto. Allikevel er de fleste enige om at den oppsto fra villsau av mouflontypen. Mest aktuell er Ovis aries, men også Ovis ammon nevnes av noen.
En type muflon lever i fjellstrøkene i Lilleasia og sør i Iran. En annen på Sardinia og Korsika. Det finnes imidlertid flere, men det er knyttet usikkerhet til om man skal regne dem som egne arter eller underarter. Spesielt når antallet kromosomer differensierer. Noen kan til og med vise seg å være varianter. Typene er utvilsomt nært beslektet og skiller seg bare gjennom mindre forskjeller. For eksempel er den asiatiske muflonen noe rødere og har litt annerledes horn enn den europeiske. Noen har hevdet at den europeiske populasjonen kan være et resultat av forvillet tamsau, herunder at den asiatiske derfor må regnes som stamfar til både denne og tamsauen. Andre, eksempelvis B. Grzimek[9], mener at det er omvendt.
Sauer eller villsauer (Ovis) er en biologisk slekt som består av seks arter (noen hevder 4–8) som hører hjemme i delgruppen sauer og geiter. Det hersker imidlertid uenighet om arten urialsau er en egen art eller en underart av tamsau. Hannen kalles bukk eller vær, hunnen søye eller simpe og avkommet lam. Unge søyer som ikke har lammet ennå kalles gimmer, og unge værer kalles risbit.