Voksblomst (Hoya) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.
Artene er mer eller mindre forvedede busker eller klatreplanter med melkesaft. Noen arter klatrer fra marka oppover langs trær eller bergsider, men mange er epifytter. De klatrer ved å slynge seg rundt trestammer og ved hjelp av luftrøtter. De sukkulente bladene sitter motsatt, og form, mengde hår, tykkelse, nervatur og farge på melkesaften varierer mye.
Blomstene sitter i skjermer utenom bladhjørnene. De er femtallige og samkronete med kompleks morfologi. Nektar produseres i en bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i to pollinier på hver pollenbærer og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Det er forsket lite på hvilke insekter som pollinerer voksblomst, men en vet at smygere og svermere pollinerer noen arter.
Frukten er en smal, sylindrisk belgkapsel med mange hårete frø. Kapslene sitter enkeltvis, ikke to sammen som ellers er vanlig i underfamilien Asclepiadoideae.
Nesten 600 arter er beskrevet i slekta Hoya, men litt over 300 arter er et mer realistisk tall. De vokser i ulike typer tropisk og subtropisk skog fra India, Kina og Japan til Australia og stillehavsøyene. Flere arter dyrkes som stueplanter, blant annet vanlig voksblomst (Hoya carnosa) og dvergvoksblomst (Hoya lanceolata subsp. bella).
Voksblomst (Hoya) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.
Artene er mer eller mindre forvedede busker eller klatreplanter med melkesaft. Noen arter klatrer fra marka oppover langs trær eller bergsider, men mange er epifytter. De klatrer ved å slynge seg rundt trestammer og ved hjelp av luftrøtter. De sukkulente bladene sitter motsatt, og form, mengde hår, tykkelse, nervatur og farge på melkesaften varierer mye.
Blomstene sitter i skjermer utenom bladhjørnene. De er femtallige og samkronete med kompleks morfologi. Nektar produseres i en bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i to pollinier på hver pollenbærer og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Det er forsket lite på hvilke insekter som pollinerer voksblomst, men en vet at smygere og svermere pollinerer noen arter.
Frukten er en smal, sylindrisk belgkapsel med mange hårete frø. Kapslene sitter enkeltvis, ikke to sammen som ellers er vanlig i underfamilien Asclepiadoideae.
Nesten 600 arter er beskrevet i slekta Hoya, men litt over 300 arter er et mer realistisk tall. De vokser i ulike typer tropisk og subtropisk skog fra India, Kina og Japan til Australia og stillehavsøyene. Flere arter dyrkes som stueplanter, blant annet vanlig voksblomst (Hoya carnosa) og dvergvoksblomst (Hoya lanceolata subsp. bella).
