Gråmåse eller blåmåse (Larus argentatus) er ein fugl i måsefamilien.
Dei vaksne fuglane har gråblå overside, medan resten av kroppen er kvit. Ungfugl er meir brunfarga. Beina er kjøttfarga og med symjeføter. Dei har store spisse venger og flyt lett. Kjønna er like. Gråmåsen er i vaksen alder opptil 56 cm og veg om lag 1,1 kg.
Gråmåsen har ei sirkumpolar utbreiing og hekkar i eit belte mellom 30 og 70 grader nord. Arten vert delt inn i tre grupper med ei rekke underartar i kvar gruppe. Argentatus-gruppa med tre underartar finst i Europa nord for Frankrike og i Amerika. Cachinnans-gruppa med seks underartar finst i Europa sør for Frankrike og i Middelhavet. Armenicus-gruppa med ein underart hekker i austre Tyrkia og vestre Iran. Nominatunderarten hekkar i Skandinavia austover til Kvitsjøen.
Gråmåsen finst langs heile norskekysten. Bestanden var i 2006 på mellom 300 000 og 500 000.
Han hekkar fyrst og fremst langs kysten, men også ved Mjøsa og enkelte innlandsvatn i Finnmark. Arten er jaktbar.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Gråmåse Gråmåse eller blåmåse (Larus argentatus) er ein fugl i måsefamilien.
Gråmåke (Larus argentatus) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker (Larus). Taksonomisk regnes arten og den nærmeste slektninger av de mest komplekse innen systematisk ornitologi. I dag regner man at arten består som to taxa.
Mellom nebb og stjert er det mellom 55 til 67 cm og mellom vingespissene mellom 140 til 155 cm. Normal vekt for en voksen er rundt 1200 gram. Gråmåken ligner en stor fiskemåke men har bredere vinger, lysere øyne, grårosa bein og et kraftigere nebb med rød markering på undersiden.
Den vanligste underarten av gråmåken, er L. a. argentatus. På De britiske øyer finner man L. a. argenteus, med litt lysere fjærdrakt og mørkere røst.
Den finnes i Nord-Europa. Om vinteren trekker den sørover. Hekkebestanden i Norge er anslått til 233 000 par.[1]
Altetende. Den spiser fisk, fiskeavfall, fugleegg og små fugleunger. Gråmåken finnes ofte ved søppelplasser, der den spiser alt det matavfallet den finner. Den spiser også frukt og bær og er flere steder observert stjelende is, pølse eller tilsvarende fra mennesker. På enkelte steder, som i Tromsø, omtales den gjerne som kebabmåse.
Reiret bygges ofte på fjell nær sjøen. Reiret består av tørt gress, kvister, mose og tang. Det kan bli opptil 25 cm høyt. Gråmåken legger vanligvis 2 til 3 egg, disse er grønngrå med mørkebrune flekker. Måkeparet ruger eggene sammen i ca. 26 døgn. Ungene tigger mat ved å pikke på den røde flekken som finnes på undernebbet. Foreldrene flyr gjerne over en mil for å finne mat til ungene. Gråmåken forsvarer reiret sitt med nebb, klør og avføring.
Gråmåke (Larus argentatus) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker (Larus). Taksonomisk regnes arten og den nærmeste slektninger av de mest komplekse innen systematisk ornitologi. I dag regner man at arten består som to taxa.
.jpg)
