Laukurt er ein toårig plante i krossblomfamilien. Han kan bli 20–100 cm høg og har opprett stengel og tynne, glatte og hjerteforma blad. Blomane er små og kvite med lange skulper. Heile planten har ei sterk lauklukt. Han kan etast, og har smak av lauk og sennep.
Laukurt kan veksa på steinete stader, i småkratt, skogskant og andre skuggefulle stader. Planten føretrekk næringsrik, kalkhaldig jord.[1] Ein kan finna han i skogar, hagar og parkar.[2]
Laukurt er ein av dei eldste plantane ein har kjennskap til blei brukt til matlaging i Europa. Prov for dette er i arkeologisk funn frå Baltikum, datert til 6100-5750 før notida.[3] Blada kan brukast hakka til å smaksetja salatar eller sausar som pesto. Blomar og frukt kan også brukast, og i fransk tradisjon finst det døme på bruk av frø til smaksetjing.[4] Urten har også vore brukt i plantemedisin[1] til desinfeksjon, vassdrivande middel og i nokre høve for å lega sår.[4]
Laukurt blei innført som nytteplante til Nord-Amerika, og blei først skildra her på 1800-talet. I mange område er planten no rekna som ein invasiv art som har fortrengd fleire lokale plantar og er giftig for fleire sommarfuglar.[5]
Laukurt finst naturleg i store delar av Europa og i Nord-Afrika og vestlege Asia til Himalaya. I Noreg finst laukurt i kyststrøk frå Oslo til Nordland.[2]
Blomar og blad
Frøkapslar
Frø
Blomsterfluge på laukurt.
Sommarfugl (Anthocharis cardamines) på laukurtblom.
Laukurt er ein toårig plante i krossblomfamilien. Han kan bli 20–100 cm høg og har opprett stengel og tynne, glatte og hjerteforma blad. Blomane er små og kvite med lange skulper. Heile planten har ei sterk lauklukt. Han kan etast, og har smak av lauk og sennep.
Laukurt kan veksa på steinete stader, i småkratt, skogskant og andre skuggefulle stader. Planten føretrekk næringsrik, kalkhaldig jord. Ein kan finna han i skogar, hagar og parkar.
Løkurt er en plante i korsblomstfamilien.
Den er en toårig urt som kan bli opptil en meter høy. Stilken er rett, som regel ugrenet, og har mange blad. Bladene er nyre- til hjerteformet med tagger. Planten blomstrer i mai-juni med hvite blomster. Hele planten dufter av løk.
Løkurt er vanlig i Sør- og Mellom-Europa og vokser også noen steder i Nord-Afrika og Vest-Asia. I Norge er den ikke særlig vanlig, men den finnes spredt til Dyrøy i Troms. Den vokser i skogkanter, kratt, vegkanter og brakkmark, og foretrekker kalkholdig eller basisk jord.
Planten ble innført til Nord-Amerika som en krydderurt i 1860-årene og er nå blitt en plagsom invaderende art. I Europa blir bestanden av løkurt holdt i sjakk av soppsykdommer og insekter, men disse artene mangler i Nord-Amerika. Løkurt er dermed i stand til å utkonkurrere innfødte arter i korsblomstfamilien.
Løkurt er en plante i korsblomstfamilien.
Den er en toårig urt som kan bli opptil en meter høy. Stilken er rett, som regel ugrenet, og har mange blad. Bladene er nyre- til hjerteformet med tagger. Planten blomstrer i mai-juni med hvite blomster. Hele planten dufter av løk.
Løkurt er vanlig i Sør- og Mellom-Europa og vokser også noen steder i Nord-Afrika og Vest-Asia. I Norge er den ikke særlig vanlig, men den finnes spredt til Dyrøy i Troms. Den vokser i skogkanter, kratt, vegkanter og brakkmark, og foretrekker kalkholdig eller basisk jord.
Planten ble innført til Nord-Amerika som en krydderurt i 1860-årene og er nå blitt en plagsom invaderende art. I Europa blir bestanden av løkurt holdt i sjakk av soppsykdommer og insekter, men disse artene mangler i Nord-Amerika. Løkurt er dermed i stand til å utkonkurrere innfødte arter i korsblomstfamilien.
