dcsimg

Vannskorpioner ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Vannskorpioner (Nepidae) er insekter som lever i ferskvann, som rovdyr. De tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).

De fleste artene av vannskorpioner finnes i varmere strøk. Bare et par arter finnes i Norge.

Utseende

 src=
Nepa cinerea, den vanligste arten i Norge

Vannskorpioner er mellom 1,5 - 4,8 cm lange.

Foran på, på undersiden av hodet, har de en flerleddet sugesnabel.

Vannskorpionene er lett gjenkjennelige på de kraftige frambeina og de to lange haletrådene (cerci), som er sammenvokst til et pusterør som kan være dobbelt så langt som resten av dyret. Disse to særtrekkene gjør at de ligner litt på skorpioner og dette har gitt dyregruppen dens navn. Underfamilien Nepinae er flate og ligner på visne blader, mens underfamilien Ranatrinae er lange og tynne og pinnelignende. I begge tilfeller er de godt kamuflert og ikke lette å oppdage.

 src=
Stavtege (Ranatra linearis)
Foto: Piet Spaans

Levevis

Vannskorpioner finnes i ferskvann, i dammer og sakterennende bekker.

De ånder gjennom haletrådene, et par lange rør, som finnes bakerst på bakkroppen. De fungerer en slags snorkel eller et pusterør. Pusteorganet stikkes opp igjennom vannoverflaten når dyret skal puste. Vannskorpionene svømmer svært dårlig og kan drukne om de kommer ut på så dypt vann at pusterøret ikke når opp til overflaten. De fanger byttet ved å sitte stille og vente på at det skal komme innefor rekkevidde, griper det så med de spesialiserte forbeina. Siden de ligner sterkt på visne plantedeler er de godt skjult.

Vannskorpioner er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler, som de bruker til å suge i seg næring med. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og holder med de lange og kraftige frambeina, mens de suger ut kroppsvesken. Sugesnabelen kan også brukes til å gi smertefulle stikk om man plukker dem opp.

Ved å gni beina mot kroppen, kan vannskorpioner lage lyder som forplanter seg i vannet. På denne måten kan de kommunisere med hverandre.

Eggene legges i plantevev.

Vannskorpioner har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk Inndeling / europeiske arter

Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere, Pleidae og Helotrephidae

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannskorpionene.

Treliste

Kilder

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Vannskorpioner: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Vannskorpioner (Nepidae) er insekter som lever i ferskvann, som rovdyr. De tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).

De fleste artene av vannskorpioner finnes i varmere strøk. Bare et par arter finnes i Norge.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO