Ecdysozoer er en stor gruppe av dyr som kjennetegnes ved at de har en stiv kutikula med tre lag, som hos flere av undergruppene av er utviklet til et ytre skjelett.[1] For å vokse må alle medlemmene av gruppen skifte ham. Navnet på gruppa kommer fra gresk ecdysis - ἐκδύω - og betyr å ta av seg eller kle av seg.[2] Den stive hammen beskytter dyrene mot det ytre miljøet, og ecdysozoene er en svært vellykket gruppe som omfatter mesteparten av dyreriket, inkludert insekter og andre leddyr, rundormer og flere rekker med små, men tallrike dyregrupper.[3]
Ecdysozoene er én av to hovedgrupper av protostomier, den andre er Lophotrochozoa (bløtdyr, leddormer og andre som ikke skifter ham).[4] Dette ble oppdaget relativt nylig. Fram til 1997 var den rådende hypotesen at leddyrene var nærmere beslektet med leddormer enn med rundormer, siden både leddyr og leddormer er segmenterte og har en velutviklet sekundær kroppshule, noe rundormene mangler. En undersøkelse av 18s ribosomal DNA antydet at leddyr og rundormer var relativt nært beslektet.[5] Siden har en rekke genetiske og anatomiske detaljer blitt undersøkt som støtter at ecdysozoene er en naturlig gruppe, og dette er i dag det vanligste synet.[4] Begreper som Ecdysozoa er imidlertid arbeidshypoteser om slektskap, og nye resultater kan endre slike slektskapshypoteser.[6]
Det mest åpenbare særtrekket ved ecdysozoene er den triple kutikulaen (fire lag hos bjørnedyr) som må skiftes etter hvert som dyret vokser.[7]) Den stive kutikulaen gjør at ecdysozoene ikke kan danne flageller i ytterhuden, og de mangler slike i alle livsstadier.[8] Spermiene beveger seg i stedet ved amøbeaktige bevegelser.
I utgangspunktet hadde også alle krokaktige tenner i svelget og en ring av tenner rundt munnåpningen, et trekk som er tilbakedannet hos de fleste rundormer og hos alle bjørnedyr, fløyelsdyr og leddyr, men bevart hos de andre gruppene. Disse gruppene er stort sett stillesittende og bruker det utkrengede tannbesatte svelget som et fangstredskap.[9]
Ecdysozoene mangler primære larver slik andre protostome dyr har. Dette har muligens sammenheng med den stive kutikulaen som gjør de typiske cilie-båndene man finner hos disse larver umulige. Flere grupper har derimot utviklet sekundære larver, slik som insekter.[8]
På tross av over en million arter er variasjonen i grunnleggende anatomi ikke så stor. Alle har et nervesystem med en hjerne over munnen som strekker seg på hver side av svelget og møtes i en eller to sentrale ganglier på buksiden under tarmen. Selve kroppen er enten segmentert med et beinpar knyttet til hvert segment, eller lang og markeaktig med en munn helt foran som ender i et utkregbart svelg hos de fleste artene.[4]
De segmenterte dyrene er rekkene leddyr, fløyelsdyr og bjørnedyr. Disse sammenfattes vanligvis som Panarthropoda. Denne gruppen omfatter også de fossile lobopodene, som antas å være stamfar til de nålevende rekkene.[10] De ormeliknende rekkene, rundormer, taggelormer, priapulider, kinorhyncher og korsettdyr, sammenfattes ofte som Cycloneuralia, et navn som henviser til hjerne/bukganglier som ligger som en ring rundt svelget. Denne gruppen er trolig parafyletisk og representerer den primitive kroppsformen til hele Ecdysozoa, og er den gruppen som panarthropodene har utviklet seg fra.[11]
De anatomiske detaljene deler opp ecdysozoene som følger:
I undersøkelser der Cycloneuralia er parafyletisk, er vanligvis rundormer/tagelormer søstergruppen til panarthropodene.[12]
. PMID 16207077. doi:10.1371/journal.pbio.0030349. 
Ecdysozoer er en stor gruppe av dyr som kjennetegnes ved at de har en stiv kutikula med tre lag, som hos flere av undergruppene av er utviklet til et ytre skjelett. For å vokse må alle medlemmene av gruppen skifte ham. Navnet på gruppa kommer fra gresk ecdysis - ἐκδύω - og betyr å ta av seg eller kle av seg. Den stive hammen beskytter dyrene mot det ytre miljøet, og ecdysozoene er en svært vellykket gruppe som omfatter mesteparten av dyreriket, inkludert insekter og andre leddyr, rundormer og flere rekker med små, men tallrike dyregrupper.
