Hammerovnhøne (Macrocephalon maleo) er en basal, monotypisk art i ovnhønsfamilien (Megapodiidae), og eneste art i den monotypiske slekten Macrocephalon. Arten karakteriseres av en eiendommelig hornutvekst på issen, som dessuten gir opphav til den norske navnet på denne fuglen. Hammerovnhøne er en endemisk art for Sulawesi og øya Buton, utenfor sørøstkysten av Sulawesi, i Indonesia. Tidligere var den også representert på øya Lembeh, kanskje også Bangka, og flere av Sangiheøyene, men på disse øyene ble den trolig introdusert i sin tid.[1]
Arten regnes som sterkt truet på IUCNs rødliste.[2] Den står også oppført på CITES liste I, som omfatter de mest truede artene i verden.[2] Hammerovnhøne er dessuten en såkalt EDGE-art og står oppført på Evolutionarily Distinct and Globally Endangered (EDGE of Existence) liste over de 100 mest truede fugleartene i verden, der arten regnes som den 20. mest truede. Arten har en EDGE-score (evolusjonær distinktivitet og globale trusler) på 5,59, hvorav en ED-score (evolusjonær distinktivitet) på 32,45.[3]
Hammerovnhøne blir cirka 55–60 cm[4] og hannen veier typisk 1 365–1 622 g,[1] mens hunnen veier 1 430–1 758 g. Fjærdrakten er sort (over) og hvit (under), og stjerten er sort og middels lang og vifteformet. Hodet er svært lite i forhold til kroppen, og nebbet er kort og blekt, mens huden rundt øynene er bar og gulaktig. Arten har en svært karakteristisk og meget prominent hjelm av hornstoff som vokser ut i bakkant av issen. Det hvite underbrystet kan anta en lakserosa farge som varierer i intensitet. Hunnens underdel er blekere enn hannens. De undre ekstremitetene er halvlange og svært kraftige, og de lange og kraftfulle tærne har skarpe klør som er velegnet til å grave i bakken med. Vingene er store og avrundet.[1]
Arten er svært sky og trives i regnskogen i lavlandet og opp i åssidene, opp mot 1 065–1 375 moh.[4][1] Arten opptrer ofte i par og regnes som selskapelig. Den er hovedsakelig regnet som standfugl, men de kan gjøre korte trekk på noen kilometer. Fuglene trekker dessuten ned til strendene langs kysten eller sandfulle klaringer i skogen for å hekke. De er mest aktive om natten og i grålysningen morgen og kveld, mens de hviler i trærne om dagen. De eter blant annet nedfallsfrukt (for eksempel Pangium edule) og frø, samt insekter og små virvelløse dyr (som maur, termitter, biller og ulike snegler). Fuglene kan bevege seg hurtig på bakken, men de er ingen store flygere til tross for de store vingene. Vingeflukt initieres helst når fuglene blir skremt, men flukten er som regel kort og ender gjerne i et tre i umiddelbar nærhet.[1]
Hammerovnhøner hekker året rundt, med ulike topper rundt om på Sulawesi. Parene er åpenbart monogame og holder sammen gjennom hele året, kanskje også gjennom hele livet. Selve kopuleringen skjer et stykke unna reirområdet. Eggleggingsplassen er et fellesområde med opp mot 490 reder. Hvert rede utgjør opp mot 300 cm i diameter og kan være nær 100 cm dypt.[1]
Eggleggingsplassen kan besøkes av opp mot 22 par om dagen i den mest hektiske tiden. Arten velger både geotermiske og sol-oppvarmede plasser å legge de forholdsvis store (160–226 g[5]) eggene. Eggene begraves i sand 10–100 cm (avhengig av temperaturen) under bakkenivå, der temperaturen ligger omkring 32°–39°C. Hunnene legger omkring ti egg i året, i enkelte tilfeller faktisk opp mot 30 egg. Eggene legges med et intervall på 14–29 dager, og inkubasjonstiden er i snitt 79 dager (62–85 dager). Når eggene er lagt forlater foreldrene eggleggingsplassen, og eggene og de nyklekte kyllingene må klare seg selv.[1]
De nyklekte kyllingene er fullt ut utrustet til å klare seg selv, og må grave seg ut av egg-gropen på egenhånd. Fjærdrakten er fullt utviklet da de klekkes. I løpet av de ti første dagene taper de noe vekt, men så øker den hurtig. Den eiendommelige hornformasjonen (hjelmen) på hodet oppstår etter cirka seks måneder og er fullt utviklet etter cirka 18–22 måneder. Og arten regnes som fullvoksen omkring 20–24 måneder gammel. I fangenskap er det kjent at arten kan leve til den blir omkring 23 år gammel.[1]
Predasjon skjer fra mennesker (eggsanking), svinedyr og ulike øgler. I tidligere tider også fra krokodiller.[1]
Utbredelsesområdet for arten utgjør cirka 384 000 km². Arten har vært beskyttet av indonesisk lov siden 1972, og mer en 50 prosent av eggleggingsplassene (hovedsakelig i innlandet) befinner seg i beskyttede områder. Populasjonen av hammerovnhøne blir av BirdLife International estimert til omkring 4 000–7 000 par, med en hurtig nedadgående trend. Noen steder er tilbakegangen opp mot 90 prosent. Av 142 kjente egglegginsplasser har 48 blitt forlatt, 51 er sterkt truet, 32 er truet, sju har ukjent status, og fire er livskraftige.[4]
EDGE of Existence har et udelt mål, om at alle fugler på topp 100 listen (altså såkalte EDGE-arter) skal ha status som «god» i bevaringsstatus. Hammerovnhøne klassifiseres med status «lav» (47%), på grensen mot status «middels», i øyeblikket (per februar 2018).[3]
Hammerovnhøne (Macrocephalon maleo) er en basal, monotypisk art i ovnhønsfamilien (Megapodiidae), og eneste art i den monotypiske slekten Macrocephalon. Arten karakteriseres av en eiendommelig hornutvekst på issen, som dessuten gir opphav til den norske navnet på denne fuglen. Hammerovnhøne er en endemisk art for Sulawesi og øya Buton, utenfor sørøstkysten av Sulawesi, i Indonesia. Tidligere var den også representert på øya Lembeh, kanskje også Bangka, og flere av Sangiheøyene, men på disse øyene ble den trolig introdusert i sin tid.
Arten regnes som sterkt truet på IUCNs rødliste. Den står også oppført på CITES liste I, som omfatter de mest truede artene i verden. Hammerovnhøne er dessuten en såkalt EDGE-art og står oppført på Evolutionarily Distinct and Globally Endangered (EDGE of Existence) liste over de 100 mest truede fugleartene i verden, der arten regnes som den 20. mest truede. Arten har en EDGE-score (evolusjonær distinktivitet og globale trusler) på 5,59, hvorav en ED-score (evolusjonær distinktivitet) på 32,45.
