Piggsvinfamilien er ein familie av insektetarar som omfattar fleire artar både i Europa, Asia og Afrika.
Piggsvin har ein svært spiss snute. Dei har ein ganske rund kropp der håra har form som kjempestore piggar. Dei kan rulle seg saman med hovud og bein under ryggen og piggane stikkande opp. Då er dei nærmast heilt utan trussel frå rovdyr.
Piggsvin et insekt og små virvellause dyr, men og små virveldyr, som slangar og amfibiar, og plantemateriale.
Piggsvinet er kjend for å gå i dvale om vinteren, gjerne under haugar av lauv. Det har faktisk hendt at ein har kunna høyre at det snorkar.
Namnet piggsvin vert og brukt om dyr som har ein liknande utsjånad, men som ikkje er i slekt med dei eigentlege pinnsvina. Desse dyra er holepiggsvin og trepiggsvin, som er to ulike typar gnagarar, og maurpiggsvin, som er eit kloakkdyr.
Piggsvinfamilien eller piggsvindyr (Erinaceidae) er familie med pattedyr (Mammalia) som grupperes som insektetere (Eulipotyphla) og omfatter flere arter i både Eurasia og Afrika. Omkring to tredjedeler av artene har karakteristiske pigger i stedet for vanlig pelsbehåring. En art finnes i Norge.
Ifølge Artsdatabanken heter arten piggsvin, men piggsvin og pinnsvin er sidestilte former på norsk. For øvrig foretrekker både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK hevder at pigg- er nynorsk, og pinn- bokmål.[trenger referanse] Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.
Piggsvin har lang og spiss snute og er terrestriske sålegjengere, som både kan klatre og svømme. De har moderat store øyne og ører. Alle artene har fem tær på hver fot, unntatt Atelerix albiventris som kun har fire tær på hver fot. Derfor kalles denne arten ofte firetået piggsvin.
Som andre insektetere er artene stort sett nattaktive og har fossorial adapsjon, men noen rottepiggsvin (Galericinae) kan også være aktive på dagtid. Noen arter har dessuten vinterdvale. Hos noen arter er fortennene forstørret, men ikke i samme grad som spissmusene.
Tannformel: I2-3/3, C1/1, P3-4/2-4, M3/3 = 36-44
Kroppsformen er rund og pelshårene hos egentlige piggsvin (Erinaceinae) består på oversiden og hodet av spisse pigger av keratin. Piggene er omdannede hårstrå som er hule. På undersiden har de vanlig pels. Piggene er ikke giftige, men utgjør et effektivt ytre forsvarsverk for artene, som typisk ruller seg sammen til en «ball» (med piggene ut) når de føler seg truet. Hodet og lemmene trekkes inn i «ballen». Som andre pelsdyr røyter også piggsvin, men ikke sesongvis. Derimot røyter de gjennom hele året, og mister en og en pigg. Rottepiggsvinene han normal pels over hele kroppen. Når de føler seg truet avgir de vond lukt som et forsvar.
Piggsvindyr er insektetere, men spiser også mye annet, for eksempel virvelløse dyr, reptiler, åtsler, røtter og frukt. De fleste artene kan derfor hevdes å være altetere.
Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.[3] En studie fra 2002 bekrefter at spissmus og piggsvin er søstergrupper.[4] Slektstreet under inkluderer de fire eksisterende familiene og følger Roca et al., 2004.[5] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitokondrielt DNA at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[6]
EulipotyphlaInndelingen av piggsvinfamilien følger Wilson & Reeder (2005),[7] men den regnes ikke som avklart.[8] Familien er inndelt i to underfamilier og 10 slekter, med til sammen 24 arter. Norske navn på artene er ikke offisielle navn, men kun en midlertidig beskrivelse.
De interne slektskapsforholdene mellom slektene i piggsvinfamilien må ifølge He et al.(2012) regnes som uavklarte, selv om Erinaceinae og Galericinae har støtte som distinkte underfamilier.[8] Likeledes støttes at kladen med slekten Hylomys også inkluderer de to artene Neohylomys hainansensis og Neotetracus sinensis, samt at slektene Atelerix og Erinaceus er søstergrupper.[8]
Erinaceidae Galericinae N.N.
Beskrivelsen piggsvin brukes også om dyr som ikke tilhører piggsvinfamilien, men har lignende hårpigger. Dette gjelder blant annet hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to ulike arter med gnagere, og maurpiggsvin, som er et kloakkdyr.
Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).[9]
Piggsvinfamilien eller piggsvindyr (Erinaceidae) er familie med pattedyr (Mammalia) som grupperes som insektetere (Eulipotyphla) og omfatter flere arter i både Eurasia og Afrika. Omkring to tredjedeler av artene har karakteristiske pigger i stedet for vanlig pelsbehåring. En art finnes i Norge.
.jpg)
