Grønnalger eller grønske utgjør en plantegruppe (ofte oppfattet som en divisjon) som kalles Chlorophyta. Det er fra grønnalgene at alle høyerestående planter har utviklet seg, og derfor er det vanskelig bestemme om gruppen skal regnes under forløperne, protistene, eller etterkommerne, plantene. Fargen kommer av det grønne pigmentet klorofyll (type a og b) og at de gjerne mangler tilleggspigmenter som f.eks. rødalger og brunalger har. Grønnalgene finnes i mange ulike miljøer, vanligst er de ferskvann, men finnes også i havet, på trestammer og andre fuktige overflater, samt i snø (rød snø). Grønnalger utgjør også fotobionten i lav, enten alene eller sammen med blågrønnbakterier. Grønnalgene forekommer som encella, kolonidannende og som flercella organismer. Det finnes om lag 16 000 arter grønnalger i verden.
Artsdatabanken[1] og Universitetet i Oslo opererer i sum med følgende grupper av grønnalger,[2] definert ned til slektsnivå, samt andre algegrupper illsutrert nedenfor disse i grove trekk:
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Grønnalger eller grønske utgjør en plantegruppe (ofte oppfattet som en divisjon) som kalles Chlorophyta. Det er fra grønnalgene at alle høyerestående planter har utviklet seg, og derfor er det vanskelig bestemme om gruppen skal regnes under forløperne, protistene, eller etterkommerne, plantene. Fargen kommer av det grønne pigmentet klorofyll (type a og b) og at de gjerne mangler tilleggspigmenter som f.eks. rødalger og brunalger har. Grønnalgene finnes i mange ulike miljøer, vanligst er de ferskvann, men finnes også i havet, på trestammer og andre fuktige overflater, samt i snø (rød snø). Grønnalger utgjør også fotobionten i lav, enten alene eller sammen med blågrønnbakterier. Grønnalgene forekommer som encella, kolonidannende og som flercella organismer. Det finnes om lag 16 000 arter grønnalger i verden.
