Reker tilhører tifotkrepsene. De er vanligvis ganske små dyr som opptrer i stort antall. Forskjellige slags reker holder til på forskjellige dyp både i havet og i ferskvann. I denne artikkelen omtales infraordenen Caridea, som omfatter nesten alle reker som forekommer i Norge, men en annen gruppe av tifotkreps, Dendrobranchiata, kalles også «reker».
De er særlig kjent som matnyttige og kan brukes på mange forskjellige måter i middagsretter.
Mange arter holdes også i akvarium. Reker omfatter grupper som Atyidae, Caridina, Kloreker og Viftereker. Av de mer kjente artene kan nevnes amanoreke, blomsterreke, Cryphiops caementarius, dypvannsreke, Gabonreke, Halocaridina rubra, kirsebærreke, Molukk-viftereke og rød krystallreke.
Taksonomien til storkreps er komplisert og under stadig revisjon. En moderne oppdatering av systematikken gis nedfor i tråd med 2013-revisjonen, etter oversikten i WoRMS-databasen.[1].
Reker tilhører tifotkrepsene. De er vanligvis ganske små dyr som opptrer i stort antall. Forskjellige slags reker holder til på forskjellige dyp både i havet og i ferskvann. I denne artikkelen omtales infraordenen Caridea, som omfatter nesten alle reker som forekommer i Norge, men en annen gruppe av tifotkreps, Dendrobranchiata, kalles også «reker».
De er særlig kjent som matnyttige og kan brukes på mange forskjellige måter i middagsretter.
Mange arter holdes også i akvarium. Reker omfatter grupper som Atyidae, Caridina, Kloreker og Viftereker. Av de mer kjente artene kan nevnes amanoreke, blomsterreke, Cryphiops caementarius, dypvannsreke, Gabonreke, Halocaridina rubra, kirsebærreke, Molukk-viftereke og rød krystallreke.