Fikentre (Ficus carica) er eit tre i fikenslekta som er kjend for frukta fiken. Fikentre blir særleg dyrka i middelhavsland og andre område med middelhavsklima. Treet blomstrar tre gonger i året og kan bli 5-6 meter høgt.
Fikenar er dropeforma med små frø, og kan etast heile. Dyrkinga har vore kjent sidan oldtida, og fikenbladet er kjend for å ha dekt til kjønnsorgana til Adam og Eva i mange kunstnariske framstillingar.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Fikentre 
Denne biologiartikkelen som har med mat å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. Fikentre (Ficus carica) er eit tre i fikenslekta som er kjend for frukta fiken. Fikentre blir særleg dyrka i middelhavsland og andre område med middelhavsklima. Treet blomstrar tre gonger i året og kan bli 5-6 meter høgt.
Fikenar er dropeforma med små frø, og kan etast heile. Dyrkinga har vore kjent sidan oldtida, og fikenbladet er kjend for å ha dekt til kjønnsorgana til Adam og Eva i mange kunstnariske framstillingar.
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien. Den tilhører fikenslekten med omtrent 750 arter i alle varme strøk.
Den har en vid vekst og blir opptil 10 m høy. Hele planten inneholder melkesaft. Barken er lysegrå og glatt. Bladene er store og brede, inntil 30 cm lange og 25 cm brede; de har tre eller fem fliker, og den midterste fliken er størst. Vill fiken vokser på steinete steder og i skog og garrigue. Den naturlige utbredelsen omfatter det østlige middelhavsområdet og Vest-Asia til Iran, men den er vanlig forvillet i Sør-Europa.
Vill fiken har hann- og hunnblomster på samme tre (sambu), mens bestøvningsbiologien hos dyrket fiken er mer komplisert. Det er to typer trær, geitfiken (var. caprificus) og trær med frukt (var. domestica). Geitfiken har hannblomster og hunnblomster med kort arr og bærer sjelden frukt. Trærne med frukt har bare hunnblomster med langt arr. Noen fikentyper kan formere seg partenogenetisk, mens de fleste må pollineres for å få god frukt.
De små blomstene sitter inne i en pæreformet blomsterstand som kalles syconium og er ikke synlige fra utsiden. Den velkjente frukten dannes av blomsterstanden og inneholder mange frø. Pollinering skjer ved at fikenvepsen Blastophaga psenes kryper inn i et lite hull i toppen av blomsterstanden. Det er vanlig å henge greiner fra geitfiken på de fruktbærende trærne, så fikenvepsen kan frakte pollen fra hann- til hunnblomstene. Frukten henger på trærne over vinteren og blir moden neste sommer.
Ekte fiken er kanskje den eldste av alle kulturplanter, og funn fra nær Jeriko tyder på fiken ble dyrket allerede for 11 400 år siden. Det finnes mange ulike sorter fiken. Noen har én avling om sommeren, mens andre bærer frukt to ganger i året, tidlig på sommeren og tidlig på høsten. Frukten spises rå, tørket og hermetisert. Tyrkia og Egypt er de to landene med størst produksjon.
Ekte fiken blir plantet som prydtre nordover til Danmark og Skåne. I Norge blir den som regel dyrket i potte som tas inn om vinteren, men den kan overleve utendørs langs sør- og vestkysten av Norge, der temperaturene ikke er for ekstreme om vinteren. For å lykkes med fiken i Norge utendørs, bør planten plantes på et lunt og solrikt sted med god drenering.
Vekstform
Bladverk
Syconium som ennå ikke har åpnet seg
Frukt på treet
Frukt
Snitt gjennom frukt
Viktigste produsentland i 2005
Fikentre om vinteren
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien. Den tilhører fikenslekten med omtrent 750 arter i alle varme strøk.
Den har en vid vekst og blir opptil 10 m høy. Hele planten inneholder melkesaft. Barken er lysegrå og glatt. Bladene er store og brede, inntil 30 cm lange og 25 cm brede; de har tre eller fem fliker, og den midterste fliken er størst. Vill fiken vokser på steinete steder og i skog og garrigue. Den naturlige utbredelsen omfatter det østlige middelhavsområdet og Vest-Asia til Iran, men den er vanlig forvillet i Sør-Europa.
Vill fiken har hann- og hunnblomster på samme tre (sambu), mens bestøvningsbiologien hos dyrket fiken er mer komplisert. Det er to typer trær, geitfiken (var. caprificus) og trær med frukt (var. domestica). Geitfiken har hannblomster og hunnblomster med kort arr og bærer sjelden frukt. Trærne med frukt har bare hunnblomster med langt arr. Noen fikentyper kan formere seg partenogenetisk, mens de fleste må pollineres for å få god frukt.
De små blomstene sitter inne i en pæreformet blomsterstand som kalles syconium og er ikke synlige fra utsiden. Den velkjente frukten dannes av blomsterstanden og inneholder mange frø. Pollinering skjer ved at fikenvepsen Blastophaga psenes kryper inn i et lite hull i toppen av blomsterstanden. Det er vanlig å henge greiner fra geitfiken på de fruktbærende trærne, så fikenvepsen kan frakte pollen fra hann- til hunnblomstene. Frukten henger på trærne over vinteren og blir moden neste sommer.
Ekte fiken er kanskje den eldste av alle kulturplanter, og funn fra nær Jeriko tyder på fiken ble dyrket allerede for 11 400 år siden. Det finnes mange ulike sorter fiken. Noen har én avling om sommeren, mens andre bærer frukt to ganger i året, tidlig på sommeren og tidlig på høsten. Frukten spises rå, tørket og hermetisert. Tyrkia og Egypt er de to landene med størst produksjon.
Ekte fiken blir plantet som prydtre nordover til Danmark og Skåne. I Norge blir den som regel dyrket i potte som tas inn om vinteren, men den kan overleve utendørs langs sør- og vestkysten av Norge, der temperaturene ikke er for ekstreme om vinteren. For å lykkes med fiken i Norge utendørs, bør planten plantes på et lunt og solrikt sted med god drenering.
