Apollosommerfugl (Parnassius apollo) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Apollosommerfugl er fredet i Norge.
♀
♀△
♂
♂ △
Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge. På bakvingene er to røde store runde flekker med svart ring. Langs vingeranden, et lyst grålig felt og innenfor et mørkere grått mer bølget felt. På framvingene er flere mørke svarte flekker.
Vingespennet er mellom 62 og 87 millimeter.
Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse i enden (antenneklubbe).
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart. Oversiden har korte hår mens undersiden har tettere og lengre lys hårbekledning.
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Apollosommerfugl finnes på gresskledde, steinete enger og bergknauser. Arten foretrekker lokaliteter, som er soleksponerte, gjerne i bratte rasmarker, skråninger og lignende.
Flygetiden er fra juni til august.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven klekker om høsten, men overvintrer i egget.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er svart med røde runde flekker bakover kroppen. lever som plantespiser på ulike urter, men helst på forskjellige arter innen bergknappfamilien (Crassulaceae). Den velger oftest smørbukk (Sedum telephium) eller andre tykkbladarter som hvitbergknapp (Sedum album) og rosenrot (Rhodiola rosea).
Apollosommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.
Puppene er bønneformet, blek grå, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Apollosommerfugl er på IUCN rødlisten (2007 IUCN Red List of Threatened Species.)[2], og har kategorien VU – Sårbar (Vulnerable).
Den er ikke på den norske rødlisten, selv om den er fredet i Norge.
Apollosommerfugl har hatt stor tilbakegang de siste årene, og fantes tidligere også ved kysten på egnede lokaliteter i Sørøst-Norge. I 1989 vedtok Direktoratet for Naturforvaltning å frede to av de norske arter sommerfugler, deriblant apollosommerfugl. Apollosommerfuglen har vært ulovlig å eksportere fra eller importere til Norge siden 1976.
Apollosommerfugl er utbredt på noen få egnede steder i Europa, østover i Asia helt til Kina og Japan. Den mangler i Danmark, men finnes noe få steder langs kysten av sydlige Sverige og Finland. I sørlige Norge, men bare i fjelltrakter mellom Telemark og Rondane.
Apollosommerfugl (Parnassius apollo) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Apollosommerfugl er fredet i Norge.
