Agamar er ein familie av øgler som omfattar over 300 artar i Afrika, Asia, Australia, og nokre få i Sør-Europa. Dei har mykje til felles med leguanane frå Amerika
Agamar er aktive om dagen. Mange artar er svært godt utvikla til å leva i varme ørkenar, medan andre held til i trea i regnskogar.
Underfamilien Agaminae
Underfamilien Leiolepinae
Agamar er ein familie av øgler som omfattar over 300 artar i Afrika, Asia, Australia, og nokre få i Sør-Europa. Dei har mykje til felles med leguanane frå Amerika
Agamar er aktive om dagen. Mange artar er svært godt utvikla til å leva i varme ørkenar, medan andre held til i trea i regnskogar.
Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter. De er utbredt i Afrika (unntatt Madagaskar), Asia, Australia, og Sør- og Øst-Europa. Disse øglene ligner på, og fyller de samme økologiske nisjene, som iguanene i Den nye verden.
Størrelsen varierer mye hos de ulike artene. Den australske Pogona microlepidota har en kroppslengde på bare 14 cm, mens seiløglen (Hydrosaurus amboinensis) kan ha en totallengde på 145 cm. Alle agamer har et stort, trekantet hode, lang hale og kraftige bein. Mange har skarpe klør for å grave med, eller klatre i trær. Synet er alltid godt, og akkurat som hos kameleoner og iguaner, kan noen arter skifte farge raskt. I motsetning til mange andre øgler, kan agamene ikke kaste halen ved å knekke den mellom to ledd. Noen arter kan derimot kaste halen ved å knekke den i et ledd, men halen vokser da aldri ut igjen. Det er vanlig med hakelapper og hudfolder. Enkelte agamer har svært spesielt utviklede hudfolder, som flygehuden hos flygeagamene, eller kragen til krageagamen. Mange har forstørrede skjell med tagger langs ryggen og på halen, noe som kan gi et eiendommelig utseende.
Ulike agamer er tilpasset et liv i alle slags områder med varmt klima. Mange lever i ørkener, men de er også vanlige oppe i trærne i tropiske regnskoger. Noen er delvis akvatiske, og lever i, og ved bredden, av ferskvann. Agamer eter for det meste insekter og andre smådyr, men noen er delvis planteetere. Nesten alle artene legger egg.
Agamer har som regel territorier, og hannene vokter området sitt fra en plass med god utsikt. Forsvar av territoriet skjer ved å gi visuelle tegn til inntrengere. Dette kan gjøres ved fargeskifter, ved å løfte en framfot og bevege den i sirkel, eller ved å vise fram hakelapp eller ryggkam.
Søstergruppen til agamene er kameleonene. Sammen utgjør de gruppen Acrodonta, der tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Acrodontas søstergruppe er iguanene, som i likhet de fleste andre øgler, har tenner festet på innsiden av kjevebeinet. I linneansk systematikk regnes agamene som familien Agamidae. Genetiske undersøkelser viser at agamene kan fordeles på seks underfamilier, som vist i følgende kladogram:
Iguaniakameleoner (Chamaeleonidae)
tornhaler (Uromastyx)
sommerfuglagamer (Leiolepis)
seiløgler (Hydrosaurus)
Utbredelse: Australia og Ny-Guinea, én art i Sørøst-Asia
Noen arter og slekter:
Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia
Noen slekter:
Utbredelse: Afrika, Asia, Europa
I Europa har agamene en svært begrenset utbredelse, men ganske mange arter, som hovedsakelig lever i Asia, har en utbredelse som så vidt går inn i verdensdelen.
Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter. De er utbredt i Afrika (unntatt Madagaskar), Asia, Australia, og Sør- og Øst-Europa. Disse øglene ligner på, og fyller de samme økologiske nisjene, som iguanene i Den nye verden.
