Eristalis

Dronefluer eller rottehalefluer, (slektene Eristalis og Eristalinus) er to slekter i familien blomsterfluer. De finnes over hele landet, men er mest vanlig i Sør-Norge. Dronefluer, omfatter 20 middels store til store arter i Norge. Noen arter ligner på honningbier, eller andre etterligner humler.

Utseende

De fleste dronefluer er middels store, gule og svarte fluer, 10–18 millimeter lang. Bakkroppen har gjerne et mønster i gult og svart, ofte med store gule sideflekker.

Hannene har store fasettøyne som møtes (støter sammen) på toppen av hodet. Hunnene har en smal pannestripe mellom sine fasettøyne.

Artene i slekten Eristalinus er mørke med flekkete fasettøyne.

Levevis

De voksne (imago) fluene flyr helst i områder nær vann, i eller ved åpen skog. Men de kan også påtreffes i hager eller på gress- og blomsterenger. De besøker blomster eller sitter og soler seg.

Hannene overvåker sitt territorium, som kan være en lysning i skogen, en del av en vei, eller et annet sted. De står ofte stille i luften, men forflytter seg til ulike steder innenfor territoriet.

Larvene, de såkalte «rottehalelarvene», lever i bunnslammet, på bunnen av ferskvann. De har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør (pusterør), som kan bli lengre enn kroppen. Noen av artene trives godt i forurenset vann, for eksempel i septiktanker. Andre arter har mer spesielle biotopkrav og er sjeldne.

Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.

Bildegalleri

• Eristalis pertinax.

• Eristalis arbustorum, hannene har øyne som møtes på topen av hodet.

• Dronefluer besøker ofte blomster.

• Eristalinus-artene har mønstrede fasettøyne.

• Rottehalelarve

Systematisk inndeling med norske arter

Slekten Eristalis omfatter 18 norske arter.

• Fluer (Brachycera)
  • Muscomorpha
    • høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
      • Aschiza
        • blomsterfluer (Syrphidae)
          • slekt dronefluer, Eristalis Latreille, 1804 – 18 arter i Norge
            • kystdroneflue, Eristalis abusiva Collin, 1931 -liten art, langs kysten i det meste av Norge
            • Eristalis alpina (Panzer, 1798) – ikke funnet i Norge, noen få funn i Sverige og Danmark
            • lysskjeggdroneflue, Eristalis anthophorina (Fallén, 1817) – mest i Nord-Norge, gamle funn ved Oslofjorden
            • liten droneflue, Eristalis arbustorum (Linnaeus, 1758) – liten art med store, gule flekker på bakkroppen, hele Norge unntatt i fjellet
            • rødfotdroneflue, Eristalis cryptarum (Fabricius, 1794) – med oransje sideflekker, langs kysten på myrer
            • finnmarksdroneflue, Eristalis fraterculus (Zetterstedt, 1838) – tett hårete, bare i Finnmark i Norge
            • arktisk droneflue, Eristalis gomojunovae Violovitsh, 1977 – bare i Troms og Finnmark i Norge
            • fjelldroneflue, Eristalis hirta Löw, 1866 – fjellet i Sør-Norge, og i Nord-Norge
            • hagedroneflue, Eristalis horticola (De Geer, 1776) – Eristalis lineata (Harris, 1776) – vanlig nord til Nordland, ikke i fjellet
            • svartskjeggdroneflue, Eristalis intricaria (Linnaeus, 1758) – stor, tett hårete art, hele landet bortsett fra høyfjellet
            • engdroneflue, Eristalis nemorum (Linnaeus, 1758) – Eristalis interrupta (Poda, 1761) – hele Norge, ikke i fjellet
            • praktdroneflue, Eristalis oestracea (Linnaeus, 1758) – stor, tett hårete, kontrastrikt farget. Kysten av Sør- og Østlandet og Pasvik
            • gulfotdroneflue, Eristalis pertinax (Scopoli, 1763) – vanlig i Sør-Norge, ikke i fjellet
            • vårdroneflue, Eristalis picea (Fallén, 1817) – Østlandet og Sørlandet
            • sommerdroneflue, Eristalis pseudorupium Kanervo, 1938 – delt utbredelse i Norge: Sør- og Østlandet, Troms og Finnmark
            • blank droneflue, Eristalis rupium Fabricius, 1805 – over hele Norge, en av de vanligste artene, med tydelig mørk flekk i vingene
            • vandredroneflue, Eristalis similis Fallén, 1817 – bare funnet på Sørlandet i Norge
            • stor droneflue, Eristalis tenax (Linnaeus, 1758) – vanlig over så godt som hele Norge
          • slekt dronefluer, Eristalinus
            • tangdroneflue, Eristalinus aeneus (Scopoli, 1763)
            • sotsvart droneflue, Eristalinus sepulchralis (Linnaeus, 1758)

Kilder og litteratur

• Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
• Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php - Sjekkliste over norske arter.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org
• Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
• Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

• (sv) Dronefluer hos Dyntaxa
• (en) Dronefluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Dronefluer i Encyclopedia of Life
• (en) Dronefluer i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Dronefluer hos Fauna Europaea
• (en) Dronefluer hos NCBI
• (en) Dronefluer hos ITIS
• (en) Kategori:Eristalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Eristalis – detaljert informasjon på Wikispecies
• www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website
• Internet Syrphidae keys – Nøkkel til å artsbetemme europeiske dronefluer
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.