Okapi er eit partåa hovdyr i sjiraffamilien, den einaste nolevande nære slektningen av sjiraffen. Han har form som ein hest og er mørkebrun på kroppen, men har sebraliknande striper på beina. Okapien lever berre vilt i regnskogen Ituri nordaust i Kongo. I dag reknar ein med at det finst rundt 10-20 000 nolevande individ, og okapien er rekna som nær truga av Verdas naturvernunion.
Okapien kan bli opptil 2 meter lang, med ei skulderhøgd på 2 meter og hale opp mot ein halv meter. Vekta er maksimalt 200-300 kilo, og hoa er større enn hannen.
Okapi er eit partåa hovdyr i sjiraffamilien, den einaste nolevande nære slektningen av sjiraffen. Han har form som ein hest og er mørkebrun på kroppen, men har sebraliknande striper på beina. Okapien lever berre vilt i regnskogen Ituri nordaust i Kongo. I dag reknar ein med at det finst rundt 10-20 000 nolevande individ, og okapien er rekna som nær truga av Verdas naturvernunion.
Okapien kan bli opptil 2 meter lang, med ei skulderhøgd på 2 meter og hale opp mot ein halv meter. Vekta er maksimalt 200-300 kilo, og hoa er større enn hannen.
Okapi (Okapia johnstoni), også kalt skogsjiraff og skogsebra, er et uvanlig drøvtyggende klovdyr som holder til i det sentrale Afrika. Sjiraff er artens nærmeste slektning. Begge klassifiseres i samme familie (Giraffidae).
Okapien kan minne om en sebra eller en hest med lut rygg. Den har tverrgående hvite striper bak på kroppen og på forbena, men er ellers jevn mørk midt på kroppen og halsen. Fargen er dyp sjokoladebrun til fiolettsvart hos hannen, rødbrun til fiolettsvart hos hunnen. Hodet likner mye på sjiraffens, men kinnene er hvite med sjokoladebrune eller rødbrune markeringer. Ørene er store i forhold til hodet og gir dyra et visst elgpreg. Snutepartiet er relativt kort og smalt. Tungen er svært lang (så lang at dyret kan bruke den til renhold rundt ørene) og nærmest sort i fargen. Hanndyrene har to små, hudkledde, avrundede horn. Dyret har klover og er passgjenger, noe som gjør hvert skritt lenger og sparer på energiforbruket.
Okapien kan bli opptil 200 til 250 cm lang og har en skulderhøyde på 150 til 170 cm. Halen blir omkring 30 til 42 cm lang. Voksne dyr veier cirka 180 til 317 kg.[2] Hunnen er større enn hannen.
Nyfødte kalver er ca. 80 cm høye og veier ca. 16 kg. De greier å stå oppreist innen en halvtime etter fødselen. For å unngå å legge igjen lukt som lokker til seg rovdyr defekerer ikke kalven før de er 4–8 uker gamle. Dette øker deres overlevelsesmuligheter.
Det er kjent at okapien, i likhet med sjiraffen og mange andre store pattedyr, kommuniserer med infralyd.[3] Såkalt necking er også kjent mellom hanner.
Okapien er nå stedegen for regnskogene i det nordlige Kongo, i et stort område på begge sider av Kongoflodens bredder.[1][4] Den regnes som utryddet fra Uganda, selv om arten unntaksvis har vært registrert som streifdyr i Semliki Forest Reserve i Semlikidalen, som ligger kun 20 kilometer fra grensen mot Uganda.
Okapien trives i tett regnskog og i høyder på mellom 500 og 1 500 moh. Hannen er solitær, mens hunnen gjerne ferdes med kalven(e). Dyra er svært sky og sjeldne å få øye på. Arten livnærer seg på blader, kvister og frukt, som den plukker med den lange tunga.
Bestanden teller ifølge Hart m.fl. omkring 35 000–50 000 dyr.[5] Andre hevder imidlertid at totalbestanden er omkring 10 000–35 000 dyr.[1]
Folkene som bor i områdene der okapien lever, har alltid drevet jakt på den, men dyret var så å si ukjent for europeere før 1800-tallet. De første som stiftet bekjentskap med okapien, trodde det var en slags hest. Oldtidens egyptere har imidlertid kjent til okapien. Et gammelt relieff av et slikt dyr ble funnet like etter europeernes oppdagelse av dyret. Europeerne hadde da en tid hørt om et dyr de kalte «den afrikanske enhjørningen». Den britiske journalisten Henry Morton Stanley nevner i en bok fra 1890, som handler om reiser han foretok for å utforske Kongo-elva, esler som ble kalt atti eller óapi. Dette antas å ha vært okapier. Enkelte oppdagelsesreisende har også sett dyrets stripete bakparti idet det har flyktet og tolket dyret som en «regnskogssebra».
Da den britiske guvernøren i Uganda, Harry Johnston, i 1899 reddet pygméer fra en tysk showarrangør på jakt etter objekter til en utstilling i Europa, fortalte pygmeene mer om dyret Stanley hadde nevnt i sin bok. Johnston så aldri selv dyret, men han fikk tilgang til deler av et stripete okapiskinn og et kranium i 1901. Han ble også overrasket over å finne avtrykk etter klover, og ikke hover, der de innfødte viste ham spor etter dyret. På grunnlag av kraniets oppbygging ble okapien riktig klassifisert som en slektning til sjiraffen. I 1902 fikk dyret det vitenskapelige navnet Okapia johntoni.
Ifølge Nordisk familjebok fra 1908[6] ble okapien oppdaget i Sentral-Afrikas skogregion i 1900. Der sies det også at det første eksemplaret for vitenskapelige studier ble anskaffet av den svenske underløytnanten Karl Eriksson. I hans beskrivelse av dyret i det svenske geografitiddskriftet Ymer fra 1905[7] fortelles at de første hudprøvene av dyret ble feiltolket som sebraskinn i London. Ordet okapi betyr ifølge denne artikkelen «esel» på det afrikanske wambobba-språket (mbuba-språket i Uganda). De fleste språk i Kongo bruker imidlertid betegnelsen «dumba» om dyret. I det danske Salmonsens konversationsleksikon fra 1915–1930 oppdaget Johnston dyret i områdene ved Semliki-elva.[8] Okapien ble først feilaktig antatt å være svært sjelden.
Den første levende okapien i Europa ankom Antwerpen i 1918. Derfra ankom okapien til USA i 1937, nærmere bestemt til Bronx Zoo i New York.
Okapi (Okapia johnstoni), også kalt skogsjiraff og skogsebra, er et uvanlig drøvtyggende klovdyr som holder til i det sentrale Afrika. Sjiraff er artens nærmeste slektning. Begge klassifiseres i samme familie (Giraffidae).