Mandrillen (Mandrillus sphinx) er ein primat i dyreapefamilien.
Han har ein kraftig kropp med blåe til purpurraude seteputer hjå vaksne hannar, med ein noko mattare farga hjå hoer. Pelsen er spragla olivenbrun på oversida og er noko lysare på undersida. Hannane har kraftige fargar i andletet, ein raud og lang nase, blåe kinn med fòrer og gult skjegg. Ungdyr og hoer har liknande men mattare fargar. Kroppslengda er 80 cm, halen er 7 cm lang, vekta 25–50 kg hjå hannar og kring 11 kg hjå hoer.
Mandrillen lever i større flokkar i ope skoglende og et frukter, frø, sopp, røter, insekt og småe pattedyr. Arten finst i Vest-Afrika og i Kamerun, Gabon, Kongo og Ekvatorial-Guinea. Han er utrydningstruga.
Mandrillen er den mest kjønnsdimorfe primaten og ein av dei mest kjønnsdimorfe pattedyra. Vaksne hannar er 3,4 gonger so tunge som vaksne hoer.[1]
Mandrillen (Mandrillus sphinx) er ein primat i dyreapefamilien.
Han har ein kraftig kropp med blåe til purpurraude seteputer hjå vaksne hannar, med ein noko mattare farga hjå hoer. Pelsen er spragla olivenbrun på oversida og er noko lysare på undersida. Hannane har kraftige fargar i andletet, ein raud og lang nase, blåe kinn med fòrer og gult skjegg. Ungdyr og hoer har liknande men mattare fargar. Kroppslengda er 80 cm, halen er 7 cm lang, vekta 25–50 kg hjå hannar og kring 11 kg hjå hoer.
Mandrillen lever i større flokkar i ope skoglende og et frukter, frø, sopp, røter, insekt og småe pattedyr. Arten finst i Vest-Afrika og i Kamerun, Gabon, Kongo og Ekvatorial-Guinea. Han er utrydningstruga.
Mandrillen er den mest kjønnsdimorfe primaten og ein av dei mest kjønnsdimorfe pattedyra. Vaksne hannar er 3,4 gonger so tunge som vaksne hoer.
Mandrill er en art i smalneseapefamilien.
Den har en kraftig bygd kropp, med blå til purpurrøde seteputer hos voksne hanner, noe mattere farget hos hunner. Hanner av arten mandrill har en kroppslengde på 65 til 95 cm. Hunner er omkring en tredjedel mindre og når en kroppslengde på 50 til 65 cm. For vekten er forskjellen større. Mens hanner veier mellom 20 og 28 kilo blir hunner bare 11 kilo tunge. Mandrillen spiser frukt, løv, insekter og andre smådyr.
Lemmene er omtrent like lange og er tilpasset måten dyret beveger seg på marken. Føttene egner seg ikke til å gripe med. Til forskjell fra bavianer har de bare en meget kort hale.
Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).[1] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskriveler.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Mandrill er en art i smalneseapefamilien.
Den har en kraftig bygd kropp, med blå til purpurrøde seteputer hos voksne hanner, noe mattere farget hos hunner. Hanner av arten mandrill har en kroppslengde på 65 til 95 cm. Hunner er omkring en tredjedel mindre og når en kroppslengde på 50 til 65 cm. For vekten er forskjellen større. Mens hanner veier mellom 20 og 28 kilo blir hunner bare 11 kilo tunge. Mandrillen spiser frukt, løv, insekter og andre smådyr.
Lemmene er omtrent like lange og er tilpasset måten dyret beveger seg på marken. Føttene egner seg ikke til å gripe med. Til forskjell fra bavianer har de bare en meget kort hale.
