Kuhegre (Bubulcus ibis) er ein kosmopolitisk art av hegrar i tropane og i subtropiske og varme, tempererte soner. Trass likskapen med egrettar i slekta Egretta, er kuhegre nærast i slekt med hegrar som til dømes gråhegre i Ardea. Det opphavlege utbreiingsområdet til denne arten var delar av Asia, Afrika og Europa, men området har auka mykje snøgt etter ei vellykka kolonisering av store delar av verda.
Kuhegren er ein kompakt, kvit fugl pynta med brungule fjør i hekkesesongen. Han hekkar i koloniar, vanlegvis nær vatn og gjerne i område med andre vadefuglar. Reiret er ei plattform av kvistar i tre eller buskar. Ulikt dei fleste andre hegrar, finn han føde i relativt tørre habitat på grassletter, ofte følgjer han storfe eller andre store pattedyr der, fordi insekt og små virveldyr blir jaga opp og blir enkle byttedyr for hegren. Nokre populasjonar av kuhegre er trekkfuglar og andre spreier seg etter hekkesesongen.
Det er få predatorar som jaktar vaksne kuhegrar, men både fuglar og pattedyr kan åtake reir, og ungar kan gå tapt som følgje av matmangel, mangel på kalsium eller etter uro frå andre store fuglar. Denne arten fjernar flått og fluger frå storfe, og har vore involvert i spreiing av dyresjukdommar der flått er smitteberarar. Fuglane kan kollidere med fly og vere ein tryggleiksrisiko ved flyplassar.
Dette er ein tettvaksen hegre med vengespenn på 88-96 centimeter, 46-56 cm i kroppslengd og han veg 270-512 gram. Halsen er relativt kort og tjukk, solid nebb, og ei luta haldning. Vaksne fuglar utanfor hekkesesongen har i hovudsak kvit fjørdrakt, gult nebb og grågule føter. Hekkedrakta hos den vestlege underarten har oransjefarga fjør på rygg, bryst og krone. Nebb, bein og irisar er raude i ein kort periode før paring. Kjønna er like, men hannfuglar er marginalt større og har litt lengre pyntefjør enn hoer; ungfuglar får ikkje farger i fjørdrakta og har svart nebb.
Tre underartar av kuhegre er skildra: den vestlege forma B. i. ibis, ein austleg underart i Asia og Australia, B. i. coromandus, og somme aksepterar også ein underart på Seychellane, B. i. seychellarum. Den austlege underarten skil seg frå den vestlege i hekkedrakta. Den oransje eller brungula farga blir meir gyllen, dei farga fjøra strekkjer seg ned til kinn og hals. Dessutan er nebb og tars er litt lengre i gjennomsnitt enn hos den vestlege underarten. Seychellarum er mindre og har kortare venger enn dei andre to formene. Han har kvit kinn og hals, som hos B. i. ibis, men hekkedrakta er gyllen som hos B. i. coromandus.
Plasseringa av augo hos hegren gjev dei eit vidt synsfelt, og fysiologiske studiar tyder på at arten kan vere i stand til nattleg aktivitet. På grunn av tilpassinga dei har gjort for å ta føde på land har dei mista evna som slektningane på våtland har til å korrigere nøyaktig for lysbryting gjennom vatn.
Denne arten er i stor grad stille, men kan gje rolege «rikk-rakk»-kall i hekkekolonien.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kuhegre Kuhegre (Bubulcus ibis) er ein kosmopolitisk art av hegrar i tropane og i subtropiske og varme, tempererte soner. Trass likskapen med egrettar i slekta Egretta, er kuhegre nærast i slekt med hegrar som til dømes gråhegre i Ardea. Det opphavlege utbreiingsområdet til denne arten var delar av Asia, Afrika og Europa, men området har auka mykje snøgt etter ei vellykka kolonisering av store delar av verda.
Kuhegre (Bubulcus ibis) er en liten hvit hegrefugl. Den er eneste medlem i slekten Bubulcus. På tross av det vitenskapelig navnet tilhører den ikke ibisfamilien.
Fuglen hekket opprinnelig i sørlige Spania og Portugal, og i deler av Afrika og Asia. På slutten av 1800-tallet begynte den å utvide utbredelsesområdene i Afrika og Eurasia. Etterhvert etablerte den seg i Amerika, Australia og New Zealand, og arten forekommer nå i nesten alle tropiske til varmt tempererte områder.
Fuglen hekker på store våtmarker i varme strøk. Kuhegren hekker i kolonier, ofte sammen med andre vadefugler. Næringssøket foregår i relativt tørre områder med gress, i motsetning til de fleste andre hegrer, som finner føden i grunt vann. Den lever av insekter, særlig gresshopper, og oppholder seg ofte sammen med kyr, hester, bøfler og andre større dyr, som forstyrrer insektene, som hegren deretter fanger.
Den er observert i Norge kun noen få ganger, første gang i 1988.[1] I november 2015 dukket kuhegre opp på et jorde i Inderøy i Trøndelag. Man antar dette er femte eller sjette gang fuglen er sett i Norge.[2] 6. oktober 2018 ble kuhegre observert på Tangvall i Søgne kommune. [3]
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.
Kuhegre (Bubulcus ibis) er en liten hvit hegrefugl. Den er eneste medlem i slekten Bubulcus. På tross av det vitenskapelig navnet tilhører den ikke ibisfamilien.
Fuglen hekket opprinnelig i sørlige Spania og Portugal, og i deler av Afrika og Asia. På slutten av 1800-tallet begynte den å utvide utbredelsesområdene i Afrika og Eurasia. Etterhvert etablerte den seg i Amerika, Australia og New Zealand, og arten forekommer nå i nesten alle tropiske til varmt tempererte områder.
Fuglen hekker på store våtmarker i varme strøk. Kuhegren hekker i kolonier, ofte sammen med andre vadefugler. Næringssøket foregår i relativt tørre områder med gress, i motsetning til de fleste andre hegrer, som finner føden i grunt vann. Den lever av insekter, særlig gresshopper, og oppholder seg ofte sammen med kyr, hester, bøfler og andre større dyr, som forstyrrer insektene, som hegren deretter fanger.
Den er observert i Norge kun noen få ganger, første gang i 1988. I november 2015 dukket kuhegre opp på et jorde i Inderøy i Trøndelag. Man antar dette er femte eller sjette gang fuglen er sett i Norge. 6. oktober 2018 ble kuhegre observert på Tangvall i Søgne kommune.
_-by_large_animal.jpg)
