Stillehavskaper (Eubalaena japonica), også kalt stillehavsnordkaper og stillehavsretthval, er en bardehval i retthvalfamilien som holder til i det nordlige Stillehavet.
Stillehavskaper ligner nordkaper og sørkaper. Den holder utelukkede til nord i Stillehavet, i et belte som strekker seg fra vestkysten av Nord-Amerika, fra Mexico til Alaska, til østkysten av Asia, fra Sibir til Korea. Den kan trolig bli opp mot 17-18 meter lang og veier typisk omkring 36-73 metriske tonn.
I 1973 estimerte Wada bestanden til omkring 100-200 dyr. Året etter hevdet en forsker at arten trolig ville dø ut, fordi man ikke hadde gjort observasjoner av kuer med kalver siden 1900. Nylige observasjoner gjort i Beringstredet bekrefter imidlertid at det fortsatt finnes kuer med kalver (Wade m.fl.[1], 2006).
I dag teller bestanden trolig maksimalt 300 dyr totalt (hvorav trolig færre enn 100 dyr befnner seg i den vestre delen av Stillehavet), men i realiteten finnes den ingen sikre beregninger av bestanden i øyeblikket. Man kan heller ikke si noe sikkert om bestandsutviklingen, selv om det har vært antydet en svakt stigende trend fra noen forskere. Grunnlangsmaterialet er imidlertid for svakt til å kunne trekke noen sikre konklusjoner.
Stillehavskaper (Eubalaena japonica), også kalt stillehavsnordkaper og stillehavsretthval, er en bardehval i retthvalfamilien som holder til i det nordlige Stillehavet.
Stillehavskaper ligner nordkaper og sørkaper. Den holder utelukkede til nord i Stillehavet, i et belte som strekker seg fra vestkysten av Nord-Amerika, fra Mexico til Alaska, til østkysten av Asia, fra Sibir til Korea. Den kan trolig bli opp mot 17-18 meter lang og veier typisk omkring 36-73 metriske tonn.
I 1973 estimerte Wada bestanden til omkring 100-200 dyr. Året etter hevdet en forsker at arten trolig ville dø ut, fordi man ikke hadde gjort observasjoner av kuer med kalver siden 1900. Nylige observasjoner gjort i Beringstredet bekrefter imidlertid at det fortsatt finnes kuer med kalver (Wade m.fl., 2006).
I dag teller bestanden trolig maksimalt 300 dyr totalt (hvorav trolig færre enn 100 dyr befnner seg i den vestre delen av Stillehavet), men i realiteten finnes den ingen sikre beregninger av bestanden i øyeblikket. Man kan heller ikke si noe sikkert om bestandsutviklingen, selv om det har vært antydet en svakt stigende trend fra noen forskere. Grunnlangsmaterialet er imidlertid for svakt til å kunne trekke noen sikre konklusjoner.
