Tiggersoleie (Ranunculus sceleratus) er en art som man oftest treffer på i næringsrike sumper, myrer eller vannsyk dyrkingsjord. Den er en av de giftigste norske artene i soleieslekta. Og dens navn kommer av at tiggere gnidde planten i ansiktet, for å få sår og blemmer.[1] Dette var noe som antageligvis ga dem større inntekter.
Tiggersoleie er en ettårig plante, som er fem til femti cm høy. Stilken er greinete, gulgrønn og litt hårete øverst. Blomstene er knapt en cm bred, mens blomsterskaftene er snaue og riflete. Begerbladene er gulgrønne og bøyd nedover. Mens honningbladene er blekgule, og ca. like lange som blomsterbladene. Den har mange smånøtter (ca. en mm lamge), og dem har så å si ikke nebb. Og den har et diploid kromosomtall på 32, men også 16 er kanskje observert.
Tiggersoleie vokser ofte i næringsrike vann, sumper, myrer, vannsyk jord og steder som nylig har vært oversvømt.
Ranunculus kommer av «sen-latin» og betyr liten frosk. Der rana betyr frosk, og det er bøyd i diminutiv. Plinius (ca. år 70 e.Kr.) brukte navnet på en soleie. Opprinnelsen kommer antageligvis fra mange arter i soleieslekta trives i vann eller vannkant. Og sceleratus betyr farlig eller giftig .
Tiggersoleie (Ranunculus sceleratus) er en art som man oftest treffer på i næringsrike sumper, myrer eller vannsyk dyrkingsjord. Den er en av de giftigste norske artene i soleieslekta. Og dens navn kommer av at tiggere gnidde planten i ansiktet, for å få sår og blemmer. Dette var noe som antageligvis ga dem større inntekter.
