Pinnedyr eller vandrande pinnar (Phasmida eller Phasmatodea) er ein orden insekt med ufullstendig forvandling. Dei lever helst i tropiske strøk, og har artar som høyrer med mellom dei største insekta me kjenner til. Gruppa har 2 600 artar, men ingen av desse førekjem naturleg i Nord-Europa.
Pinnedyr, som òg omfattar vandrande blad, er store til særs store insekt. Dei fleste artane er fire centimeter eller mindre, men somme former kan bli så mykje som 35 centimeter lange. Kroppane deira liknar rettvengjer i oppbygnad, og er som regel ganske avlange. Det første brystsegmentet er kort, medan dei to bakerste brystsegmenta er forlenga. Eggleggingsrøyret på bakkroppen er veikt, og haletrådane er utan ledd.
Pinnedyra har vifteforma bakvengjer og fråverande eller læraktige korte dekkvengjer. Mange artar er òg heilt eller delvis vengjelause - ofte er det slik at berre hannane kan å flyga. Det er i det store og det heile ofte store kjønnsskilnadar innanfor dei ulike artane - ved mange høve har hann og ho fått ulike namn før ein har funne ut at dei i røynda var same art.
Pinnedyra er meistrar i kamuflasje. Dei fleste etterliknar pinnar, men somme liknar på blad i staden. Hjå nokre av artane er tilmed egga kamuflerte til å likna frø frå planten dyra lever på. Dei er planteetarar med bitande munndelar.
Pinnedyr eller vandrande pinnar (Phasmida eller Phasmatodea) er ein orden insekt med ufullstendig forvandling. Dei lever helst i tropiske strøk, og har artar som høyrer med mellom dei største insekta me kjenner til. Gruppa har 2 600 artar, men ingen av desse førekjem naturleg i Nord-Europa.
Spøkelsesinsektene (Phasmatodea) er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). De er mestere i kamuflasje og kalles for vandrende blad, vandrepinner eller pinnedyr. Det er beskrevet mer enn 3 000 arter av blad- og pinnedyr i verden. Spøkelsesinsekter er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.
Spøkelsesinsektene har sin hovedutbredelse i tropiske strøk. Ingen arter finnes naturlig i Norge.
Spøkelsesinsektene er store insekter med godt utviklede bakbein. De fleste arter ligner pinner eller blad og går således i ett med vegetasjonen. Ofte har hannen utviklede vinger og er flyvedyktig, mens hunnens vinger normalt er reduserte. Flere arter har reduserte vinger, eller de er helt vingeløse. Noen arter kan ha en kroppslengde på nær 30 cm.
Spøkelsesinsektene er mestere i kamuflasje, både i farge og utseende. Selv om de er plassert i nær slekt med gresshopper kan de ikke hoppe slik som gresshoppene. De er aktive i mørke og sitter vanligvis ganske stille om dagen. Blir de skremt sitter de ofte helt stille og de kan være svært vanskelige å oppdage.
Spøkelsesinsektene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken.
Spøkelsesinsektene ble lenge plassert som en egen familie innen Rettvinger, men er nå ofte plassert i en egen orden Spøkelsesinsektene (Phasmatodea) og er en delgruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). Rettvingene (Orthoptera), er resten av denne gruppen, og er igjen delt i to underordener. Vortebitere og sirisser (Ensifera) og Gresshopper (Caelifera). Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea.
Det finnes flere måter å systematisk dele inn gruppene av de «gresshoppelignende insektene». Her er en måte. Denne listen er ikke helt fullstendig.
Spøkelsesinsektene (Phasmatodea) er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). De er mestere i kamuflasje og kalles for vandrende blad, vandrepinner eller pinnedyr. Det er beskrevet mer enn 3 000 arter av blad- og pinnedyr i verden. Spøkelsesinsekter er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.
