Snutebiller (i vid forstand) (Curculionoidea) er en meget artsrik gruppe av biller som lever i eller på planter. De fleste har hodet mer eller mindre trukket ut til en lang snute, og er derfor lette å kjenne igjen. Den dominerende undergruppen er snutebiller (i snever forstand), Curculionidae, som omfatter omtrent 60 000 beskrevne arter. Snutebillene finnes nær sagt over alt der det vokser planter. En del arter blir regnet som skadedyr i jord- og skogbruk.
Knøttsmå til store (0,5 – 80 mm) biller, de fleste mindre enn 10 mm. Kroppsformen er svært varierende men de fleste er forholdsvis korte og trinne og høyt hvelvede. Arter som lever i tunneler i treverk er vanligvis sylindriske på form. De varierer mye i farge men er sjelden skinnende metalliske. Kroppen har ofte områder som er kledt med lyse skjell. De fleste artene har hodet trukket ut til en snute (med mer eller mindre rundt tverrsnitt), som i ekstreme tilfeller kan bli lengre enn resten av kroppen til sammen. Fasettøynene er middels store til store. Hos de "avanserte" gruppene (familien Curculionidae og noen nærtbeslektede) er antennene knebøyde. Det innerste leddet er (følerskaftet) er langt og slankt, så følger 4-7 små, korte ledd (svøpen) før antennene slutter med en tykk klubbe som vanligvis består av tre ledd. De mer "primitive" gruppene har vanligvis klubbeformede antenner. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i form og størrelse. Det har sjelden påfallende knøler, pigger eller groper. Dekkvingene varierer også mye i formen. Oftest har de tydelige punktrader. En god del arter har reduserte flygevinger og kan ikke fly. Beina er nokså kraftige, ofte temmelig lange. Føttene er vanligvis fem-leddete, men det fjerde leddet pleier å være svært lite og knapt synlig (pseudotetramere føtter). Det tredje fotleddet er nesten alltid tolappet, ofte også ledd en og to. Det ytterste leddet er slankt og sigdformed og bærer to klør ytterst. Larvene er korte og tykke, gjerne C-formede. Hodekapselen er tydelig men beina er vanligvis redusert til vorter.
Alle medlemmene i gruppen er plante- eller soppetere, de fleste lever på levende planter men en god del arter borer i død ved eller under bark, og noen få lever på frø og lagrede matvarer. De tynnhudete larvene minerer vanligvis inne i stengler eller blad, eller under bark, mens de voksne ofte gnager på utsiden. En spesiell gruppe er ambrosiabiller, som hører til gruppene barkbiller (Scolytinae, undergruppen Xyleborina) og sylinderborere (Platypodinae). Disse gnager tunneler i ved, men de lever ikke selv av veden, derimot av gjærsopp-lignende sopper som de dyrker i gangene.
Snutebiller angriper de fleste slags planter, også de menneskene dyrker, og en del arter har blitt brysomme skadedyr, for eksempel rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) på ulike slags hagevekster og gransnutebille (Hylobius abietis) som angriper småplanter i plantefelt av bartrær. Barkbiller (Scolytinae) kan gjøre en del skade i skogbruket, dels ved at de kan drepe levende trær, dels fordi de med sine ganger kan forringe verdien av nyfelt tømmer. Noen få arter, særlig kornsnutebille (Sitophilus granarius), gjøre skade på lagrede matvarer.
Snutebiller (i vid forstand) (Curculionoidea) er en meget artsrik gruppe av biller som lever i eller på planter. De fleste har hodet mer eller mindre trukket ut til en lang snute, og er derfor lette å kjenne igjen. Den dominerende undergruppen er snutebiller (i snever forstand), Curculionidae, som omfatter omtrent 60 000 beskrevne arter. Snutebillene finnes nær sagt over alt der det vokser planter. En del arter blir regnet som skadedyr i jord- og skogbruk.
