Kjøttfluer (Sarcophagidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). Navnet kommer av at enkelte arter lever i kroppens hulrom hos virveldyr (også mennesker). De voksne er på vingene fra mars til ut i oktober. De er fra 3 mm. og opp til ca. 20 mm. Det er ca. 50 arter i Norge. I verden er det ca. 2 500 arter.
Kjøttfluer er gjerne store og mange har et sølvgrått og svart, sjakkbrettmønster på bakkroppen. Dette reflekterer lyset litt forskjellig og kan noen ganger være litt vanskelig å se. Ryggen har noen markerte lysere lengestriper. Kjøttfluer ligner ellers en stor husflue.
De voksne lever av pollen og nektar fra blomster, men mange tiltrekkes lukt av råtnende organisk materiale, ekskrementer, døde dyr og lignende. De sitter gjerne i solen på en varm stein og tar seg noen flygeturer innimellom.
Kroppen er gjerne kraftig og er besatt av lange børster (stive hår) særlig på ryggsiden og bakkroppen, disse er viktig i artsbestemmelsen. Mange hunner kan allikevel ikke bestemmes til art, i slike tilfeller er det bare hannes særpreg på kjønnsorganene (genitalia) som kan brukes.
Munnen hos de voksne er sugende, og er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside.
Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicullus) først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen.
Paring og egglegging. Under paringen overfører hannen sine spermier til hunnen. Dette skjer gjennom hannens penis (aedeagus) til en beholder inne i hunnen. Her lagres spermiene, som befrukter hunnenes egg, etterhvert som de produseres og passerer gjennom egglederen. Mange arter kjøttfluer føder levende unger, eller, eggene er så langt utviklet at de klekkes straks etter leggingen. De unge larven i sitt første stadium, legges på råtnende kjøtt (kadaver) av pattedyr og fugler. Noen arter lever i ekskrementer eller annet råtnende organisk materiale, eller matavfall. Mange kjøttfluer er parasitter (rovdyr) i larvestadiet, på meitemark, snegler, leddyr og pattedyr, hvor larvene lever innvendig (endoparasitt). Også mennesker har vært vert for disse parasittfluene. Egg, eller nyklekte larver, kan også legges på egnede steder som i gress, eller de kan slippes litt tilfeldig i flukt. En kjøttfluehunn kan legge mange hundre egg.
Larvene hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt maggott. De er hvite, sylindriske og butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og forholdsvis spiss. Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd. De lever som parasitter i andre insekter eller pattedyr.
Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.
Kjøttfluer kan brukes i biologisk kontroll av skadedyr, ved at de er parasitter.
Kjøttfluer tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Hudbremser, Nesebremser, Magebremser, Spyfluer, Skrukketrollfluer og Snyltefluer.
Det er ca. 50 norske arter.
Kjøttfluer (Sarcophagidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). Navnet kommer av at enkelte arter lever i kroppens hulrom hos virveldyr (også mennesker). De voksne er på vingene fra mars til ut i oktober. De er fra 3 mm. og opp til ca. 20 mm. Det er ca. 50 arter i Norge. I verden er det ca. 2 500 arter.
