Enghumleblom er ei fleirårig urt som høyrer til rosefamilien.
Enghumleblomen har jordstengel som veks eit kort stykke kvart år. Jordstengelen har svak nelliklukt. Enghumleblomen overvintrar med ein friskt grøn bladrosett på jordoverflata. Neste vår skyt det stenglar opp frå bladhjørna i rosetten. På toppen av stengelen, som vert opp til 50 centimeter lang, sit blomen. Ofte er det to blomar på kvar stengel. Blomen har eit klokkeforma beger som er purpurbrunt og lode. Kronblada er mørkt rosa. Det store begeret gjer at blomen alltid verkar halvopen. Blomen er lutande, men rettar seg opp når frøa mognar. Han blømer ofte i mai.
Griffelen fell ikkje av etter pollineringa. Når frøa mognar veks han til ein krok. Når kroken brotnar vert griffelenden hard og skarp. Kroken krøkjer seg da lett fast i dyr og menneske. På den måten kan frøa verte spreidde.
Enghumleblom veks ved bekkar og på fuktige lysningar i skogen. Han veks over Sentral- og Mellom-Europa. I Noreg veks han over heile landet, og over skoggrensa. På Dovre er han funnen opp til 1460 m.o.h.
Enghumleblom er ei fleirårig urt som høyrer til rosefamilien.
Enghumleblom (Geum rivale) er en plante i rosefamilien.
Den er flerårig, hårete urt som blir opptil 40 cm høy. Stengelen er opprett med en nikkende topp. Stengelbladene er trekoblede, mens bladene ved basis er finnete med et stort endesmåblad. Blomstringstiden er mai–juli. Begerbladene er rødbrune, og kronbladene er først gulhvite før de blir blekt rosa med mørke årer. Av og til forekommer misdannede blomster med doble kronblad. Frukten er en samling frø med krok som hekter seg fast i dyr og mennesker. Den klokkeformete blomsten gjør at enghumleblom ikke kan forveksles med andre arter, men hybrider med kratthumleblom forekommer.
Enghumleblom vokser på fuktige steder, ofte i skygge. Arten er utbredt i hele Europa inkludert Island, men i middelhavsområdet må en opp i høyden for å finne den. Arten vokser også i Anatolia, Kaukasia, Vest-Sibir og Nord-Amerika. Den er vanlig i hele Norge og finnes opptil 1450 moh. på Hardangervidda.
Enghumleblom (Geum rivale) er en plante i rosefamilien.
Den er flerårig, hårete urt som blir opptil 40 cm høy. Stengelen er opprett med en nikkende topp. Stengelbladene er trekoblede, mens bladene ved basis er finnete med et stort endesmåblad. Blomstringstiden er mai–juli. Begerbladene er rødbrune, og kronbladene er først gulhvite før de blir blekt rosa med mørke årer. Av og til forekommer misdannede blomster med doble kronblad. Frukten er en samling frø med krok som hekter seg fast i dyr og mennesker. Den klokkeformete blomsten gjør at enghumleblom ikke kan forveksles med andre arter, men hybrider med kratthumleblom forekommer.
Enghumleblom vokser på fuktige steder, ofte i skygge. Arten er utbredt i hele Europa inkludert Island, men i middelhavsområdet må en opp i høyden for å finne den. Arten vokser også i Anatolia, Kaukasia, Vest-Sibir og Nord-Amerika. Den er vanlig i hele Norge og finnes opptil 1450 moh. på Hardangervidda.