Khat (Catha edulis) er ein plante tradisjonelt brukt som rusmiddel i Aust-Afrika og Sørvest-Arabia. Ved å tygga ferske blad frigjer ein dei euforiserande stoffa katinon og katin, som er svakt sentralstimulerande. Verdshelseorganisasjonen WHO erklærte at khat var eit narkotika i 1980, og stoffet er totalforbode i Noreg.
Planten stammar frå Etiopia, men finst no i store delar av austre Afrika og sørlege Arabia, både vilt og dyrka. Khatplantane kan vera små buskar eller tre på opptil 15, men meir normalt 3 til 6 meter. Barken er lys gråbrun, blada brunraude. Blada er motstilde med avlang form, små sagtenner i kantane og korte stilkar. Dei varierer i lengd frå 3 til 12 cm. Blomane er små og kvite, frukta avlang og mørkebrun og inneheld 1 til 3 frø.
Khat er brukt som eit sosialt rusmiddel på linje med tobakk eller alkohol av både menn og kvinner. Brukarar tygg ferske blad og stilkdelar. Ved å svelga safta som blir skild ut får dei i seg dei narkotiske stoffa. Tygging er den mest vanlege måten å innta stoffet på, men ein kan også bruka khat i te, matretter eller røyka det. I tillegg til at ein tygg det i sosiale samanhengar kan ein òg bruka planten som eit stimulerande middel, som kaffi, for å halda seg vaken eller auka konsentrasjonen. Nokre muslimar bruker òg stoffet som hjelpemiddel til å fasta under ramadan, ettersom det senkar appetitten.
Tradisjonelt har ein berre brukt khat i vekseområda til planten, ettersom den stimulerande verknaden forsvinn når blada er rundt 4 dagar gamle. Med betre transportmiddel og meir reising og migrasjon har bruken spreidd seg til andre delar av verda, men brukarane har fortsatt gjerne tilknyting til Arabia eller Aust-Afrika.
Kva verknad bruken av planten har avheng av kor fersk han er, kor mykje og kor fort ein tygg, og eins eigen kropp. Dei sentralstimulerande stoffa katinon og katin er norefedrin som verker liknande amfetamin, men òg kan samanliknast med efedrin og koffein. Vanlegvis vil hjartet slå fortare, blodtrykket auke og kroppen bli varm. Ein blir pratsam, livleg eller uroleg, og får mindre appetitt. I nokre tilfelle kan brukarane få hallusinasjonar. Bruk av stoffet over lengre tid kan forsterka psykiske lidingar og føra til psykosar, og til sårdanning i munnen som ved høgt forbruk kan utvikla seg vidare til betennelsar i munnhola, matrøyret eller magesekken. Forsking tyder òg på at mykje bruk kan auka sjansen for å få hjarteproblem og munnholekreft. Tygging av planten kan òg hindra bakterievekst i munnen, og er dermed godt for tannhelsa, utan at det veg opp for dei negative sidene ved bruken.
Ein får ikkje merkbare abstinenssymptom av khat, men stoffet kan skapa psykologisk avhenge. Bruken kan òg føra til at ein trekker seg vekk frå familien og får økonomiske problem fordi ein bruker store delar av formuen sin på stoffet.
Khat (Catha edulis) er ein plante tradisjonelt brukt som rusmiddel i Aust-Afrika og Sørvest-Arabia. Ved å tygga ferske blad frigjer ein dei euforiserande stoffa katinon og katin, som er svakt sentralstimulerande. Verdshelseorganisasjonen WHO erklærte at khat var eit narkotika i 1980, og stoffet er totalforbode i Noreg.
Khat (catha edulis) er en plante som stammer fra Afrikas horn og den Arabiske halvøy. Planten brukes som stimulans (tygges eller anvendes i te) og har en historie som strekker seg mange tusen år tilbake i tid.[1] Khat er mindre vanlig i den vestlige verden, men har i de siste tjue årene blitt mer vanlig med økningen av innvandring fra land der khat er utbredt. Khat kan gi mild til moderat avhengighet, og anses som mindre skadelig enn både alkohol og cannabis.[2][3] Planten inneholder stoffet katin, som har en stimulerende virkning, og som er underlagt internasjonal kontroll.[4] Selve planten er ikke under internasjonal kontroll, og produksjon, salg og bruk av khat er lovlig i blant annet Djibouti, Kenya, Etiopia, Somalia og Jemen, men ulovlig i de fleste vestlige land.[5] Planten ble forbudt i Norge i 1989.[6]
Ifølge Verdens helseorganisasjon er bruken forbundet med sosiale problemer og manglende produktivitet i Jemen. Mange menn bruker mye tid på khat, noe som kan gå ut over jobb og familie.[4]
Bruk av khat foregår ofte i sosiale sammenhenger i landene der planten vokser. I disse landene har khat samme sosiale funksjon som te og kaffe i mange andre land. Det finnes flere kallenavn for planten, blant annet er «mirra», «afrikansk te» og «afrikansk salat» vanlige navn. Også blant kvinner er bruken relativt utbredt.[4]
En ekspertrapport utarbeidet for den britiske regjering konkluderte i januar 2013 med at hverken sosiale eller medisinske skadevirkninger tilsier at planten bør forbys.[7] Khat ble forbudt i Storbritannia i 24. juni 2014.[8]
Khat skaper mild eufori og opprømthet, lik den som kan oppstå dersom man drikker sterk kaffe.[9] Den gjør folk mer pratsomme, og kan forårsake manisk oppførsel eller hyperaktivitet, omtrent som virkningen av amfetamin.[10]
Bruk av khat forårsaker forstoppelse. Utvidede pupiller, økt blodtrykk og økt hjerterytme er vanlig. Avvenningssymptomer forbundet med sporadisk bruk er mild depresjon og irritabilitet, og ved langvarig bruk letargi, mild depresjon, mareritt og svake rystelser. Khat senker appetitten. Bruk over lang tid kan ha en negativ innvirkning på leverfunksjon og føre til dekolorering av tenner, økt mottakelighet for magesår og nedsatt sexlyst. Det er uklart om bruk av khat har direkte innvirkning på brukerens mentale helse.[11] Psykotiske episoder kan iblant forekomme.[12]
Khat er klassifisert som et forbudt narkotisk stoff i Norge. Det smugles inn khat fra Storbritannia og Nederland, og de fleste som bruker khat er voksne somaliske menn, og i mindre grad kvinner og ungdom.[13][14]
Tolletatens beslag i Norge:
. PMID 18949206. doi:10.2471/BLT.08.011008. Besøkt 9. januar 2014. . PMID 18949206. doi:10.2471/BLT.08.011008. Besøkt 9. januar 2014. . PMID 18949206. doi:10.2471/BLT.08.011008. Besøkt 9. januar 2014. 
Khat (catha edulis) er en plante som stammer fra Afrikas horn og den Arabiske halvøy. Planten brukes som stimulans (tygges eller anvendes i te) og har en historie som strekker seg mange tusen år tilbake i tid. Khat er mindre vanlig i den vestlige verden, men har i de siste tjue årene blitt mer vanlig med økningen av innvandring fra land der khat er utbredt. Khat kan gi mild til moderat avhengighet, og anses som mindre skadelig enn både alkohol og cannabis. Planten inneholder stoffet katin, som har en stimulerende virkning, og som er underlagt internasjonal kontroll. Selve planten er ikke under internasjonal kontroll, og produksjon, salg og bruk av khat er lovlig i blant annet Djibouti, Kenya, Etiopia, Somalia og Jemen, men ulovlig i de fleste vestlige land. Planten ble forbudt i Norge i 1989.
Ifølge Verdens helseorganisasjon er bruken forbundet med sosiale problemer og manglende produktivitet i Jemen. Mange menn bruker mye tid på khat, noe som kan gå ut over jobb og familie.
Bruk av khat foregår ofte i sosiale sammenhenger i landene der planten vokser. I disse landene har khat samme sosiale funksjon som te og kaffe i mange andre land. Det finnes flere kallenavn for planten, blant annet er «mirra», «afrikansk te» og «afrikansk salat» vanlige navn. Også blant kvinner er bruken relativt utbredt.
En ekspertrapport utarbeidet for den britiske regjering konkluderte i januar 2013 med at hverken sosiale eller medisinske skadevirkninger tilsier at planten bør forbys. Khat ble forbudt i Storbritannia i 24. juni 2014.
