Tanglopper eller amfipodar er ei stor og artsrik krepsdyrgruppe som hovudsakleg lever i havet. Somme artar finst òg i ferskvatn eller på land. Gruppa omfattar nesten 8000 beskrivne artar, om lag 400 av dei er registrert i norske farvatn.
Tanglopper flest er flattrykt frå sidene, med ryggen i boge som ein markert kjøl. Dei har 5-6 par gangbein i tillegg til 1-2 par gripeføter og 3 par symjebein. Bakst på kroppen har dei tre par uropodar, som definerer gruppa. Til skilnad frå mange andre krepsdyr manglar dei ryggskjold (carapax) og har som regel klar differensiering mellom mellom- og bakkropp.
Storleiken til tangloppene ligg vanlegvis mellom 2 og 60 mm, men somme djuphavsartar kan oppnå lengder på heile 30 cm.
Å artsbestemma tanglopper er rekna som særs vanskeleg.
Tanglopper er ei stor og mangfaldig gruppe organismar som utnyttar eit breitt utval av nisjar. Dei fleste artane er bentiske og vert ofte funne i samband med tang eller hydroidar, andre artar lever pelagisk frittsymjande eller kommensalt. Nokre få artar lever òg parasittisk.
Gammaridea er den vanlegaste underordenen tanglopper, og omfattar 5700 artar. Alle ferskvassformene høyrer til her.
Corophiidea eller spøkelseskreps har langstrakte, sylindriske kroppar med færre lemmar enn andre tanglopper. Ein kjenner til 13 artar ved norskekysten, og dei fleste lever kommensalt på botnlevande organismar i område med mykje straum eller bølgjer. Nokre er òg parasittiske, t.d. kvallus Paracyamus boopis.
Hyperiidea lever pelagisk og vert kjenneteikna av enorme augo som dekkjer nesten heile hovudet. Mange av artane er kommensialistar eller parasittar på manetar eller salpar, men heilt frittsymjande former finst òg. Dei fleste hyperidane finst helst på litt djupare vatn.
Ingolfiellidea er den minste underordenen og omfattar berre to familiar. Dei er ikkje kjend frå norske farvatn.
Tanglopper eller amfipodar er ei stor og artsrik krepsdyrgruppe som hovudsakleg lever i havet. Somme artar finst òg i ferskvatn eller på land. Gruppa omfattar nesten 8000 beskrivne artar, om lag 400 av dei er registrert i norske farvatn.
Tanglopper eller amfipoder (Amphipoda, gresk amphi og podos - flere/dobbel fot), på mange dialekter kalt marfluer, er en tallrik gruppe på nivå orden, av storkreps. Det norske gruppenavnet «tanglopper» siden det bare viser til noen få arter innenfor denne meget store gruppen.[1] De fleste artene er flattrykte ved sidene og flertallet lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever i symbiose med maneter. De mest tallrike underordenene er Senticaudata og Gammaridea, mens de drøyt 230 artene i underorden Hyperiidea (hyperide amfipoder) normalt har en kroppsbygning som avviker, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann. Underordenen Caprellidea omfatter blant annet hvallus og spøkelseskreps, som også har et klart avvikende utseende. Det finnes totalt minst 9 725 arter av tanglopper, hvorav minst 500 arter lever i farvannene rundt Norge (5 arter i ferskvann).
Tangloppene er små krepsdyr, typisk kroppsstørrelse er fra 2 - 60 mm, men noen arter helt opp til 140 mm. Det finnes også sjeldnere dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm. Tangloppene er flattrykte fra siden og mangler ryggskjold, slik som lopper (derav navnet). Kroppen er delt i tre om lag like store deler - hodet, hovedkroppen og halepartiet, som ofte er leddet. Mange arter kan gjøre små hopp gjennom å slå med halen, derav navnet. De skilles fra tanglus som er horisontalt flattrykte, det vil si flate ovenfra og ned, og tanglus svømmer derfor ofte sidelengs. Det vitenskapelige navnet «Amfipoda» (av gresk amphi – flere (forskjellige/dobbel/mange, og podos – bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også frambein med gripeanordninger eller «klør». Bakkroppen kan ha gangbein og ofte hoppebein.[2] Gjellene sitter på innsiden av grunnledet til brystføttene. Hannene er ofte noe større enn hunnene, som på sin side har en rugepose for egg under buken.
Artsbestemmelse kan være svært komplisert og kreve bruk av mikroskop eller genetikk.
De fleste av artene lever i havet og spiser mest dødt organisk materiale på ulike dyp. Det store flertallet arter er bunndyr (bentiske), de kryper gjerne på hydroider eller ang. Noen arter er frittflytende i vannsøylen (pelagiske), mens et fåtall er parasitter på andre dyr.[3] Flere arter i slekten Gammarus lever blant tang i fjæra og på strender, og noen arter lever blant strandet tang på strandvoller. Tanglopper er viktig føde for fisk, ikke minst marflo som gir grunnlag for flere ferskvannsfisk.
De marine amfipodene kan deles i to grupper, de pelagiske (frittsvømmende) og de bentiske (lever på bunnen). De pelagiske amfipodene er viktige som næring for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr, og de er en viktig komponent i dyreplanktonet. Den mest vanlige gruppa i planktonet er hyperiinene.
Hvis en sammenligner med andre krepsdyrgrupper som hoppekreps og isopoder, er det forholdsvis få parasittiske amfipoder. De mest kjente parasittene er hvallus (familien Cyamidae), som lever som ektoparasitter på hvaler.[4]
Omtrent 20 % av amfipodene lever i ferskvann, eller andre vannforekomster utenom havet. De er mest tallrike i kjølige og tempererte strøk. Spesielt mange lever underjordisk, eller i gamle tempererte innsjøer; i tropene er de derimot sjeldne. De underjordiske artene er spesielt tallrike i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Amerika og Australia. Høye konsentrasjoner av endemiske arter oppe i dagen finnes i Sør-Europa, Bajkalsjøen, Svartehavet, Det kaspiske hav, Sør-Australia (med Tasmania) og det sørøstre USA.[5]
I våre nordlige farvann lever tre underordener - Gammaroidea, Hyperiidea, og Caprellidea - men det klare flertallet av arter i våre farvann tilhører undergruppen Gammarina. Pelekreps eller pelelus kan gjøre skade på treverk i havet. En fremmed art - Gammarus tigrinus - er i ferd med å trenge inn i nordlige farvann i Østersjøen og Nordsjøen hvor den kan fortrenge andre arter.
Alle terrestriske amfipoder tilhører familien Talitridae, og de finnes kun i beskyttede, fuktige habitater. De lever i strølag og jord, og i Fiordland på New Zealand finnes de også i mose oppe i trekronene. Terrestriske amfipoder finnes på de sørlige landmassene, noe som tyder på at de kommer fra det gamle superkontinentet Gondwana. De er utbredt i New Zealand og Australia, de subantarktiske øyene, øyene i Stillehavet, Japan, Sørøst-Asia, Afrika, India og Mellom-Amerika. Med ufrivillig menneskelig hjelp har arter fra Australia og New Zealand, som Arcitalitrus sylvaticus, spredt seg til Nord-Amerika, De britiske øyer og deler av Europa.[6]
Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner seks ulike klasser, der storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[7], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[8], men stort sett WoRMS-databasen.[9]
Tanglopper eller amfipoder (Amphipoda, gresk amphi og podos - flere/dobbel fot), på mange dialekter kalt marfluer, er en tallrik gruppe på nivå orden, av storkreps. Det norske gruppenavnet «tanglopper» siden det bare viser til noen få arter innenfor denne meget store gruppen. De fleste artene er flattrykte ved sidene og flertallet lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever i symbiose med maneter. De mest tallrike underordenene er Senticaudata og Gammaridea, mens de drøyt 230 artene i underorden Hyperiidea (hyperide amfipoder) normalt har en kroppsbygning som avviker, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann. Underordenen Caprellidea omfatter blant annet hvallus og spøkelseskreps, som også har et klart avvikende utseende. Det finnes totalt minst 9 725 arter av tanglopper, hvorav minst 500 arter lever i farvannene rundt Norge (5 arter i ferskvann).
Tangloppene er små krepsdyr, typisk kroppsstørrelse er fra 2 - 60 mm, men noen arter helt opp til 140 mm. Det finnes også sjeldnere dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm. Tangloppene er flattrykte fra siden og mangler ryggskjold, slik som lopper (derav navnet). Kroppen er delt i tre om lag like store deler - hodet, hovedkroppen og halepartiet, som ofte er leddet. Mange arter kan gjøre små hopp gjennom å slå med halen, derav navnet. De skilles fra tanglus som er horisontalt flattrykte, det vil si flate ovenfra og ned, og tanglus svømmer derfor ofte sidelengs. Det vitenskapelige navnet «Amfipoda» (av gresk amphi – flere (forskjellige/dobbel/mange, og podos – bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også frambein med gripeanordninger eller «klør». Bakkroppen kan ha gangbein og ofte hoppebein. Gjellene sitter på innsiden av grunnledet til brystføttene. Hannene er ofte noe større enn hunnene, som på sin side har en rugepose for egg under buken.
Artsbestemmelse kan være svært komplisert og kreve bruk av mikroskop eller genetikk.
